Bokmålsordboka
ventil
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ventil | ventilen | ventiler | ventilene |
Opphav
gjennom tysk, fra middelalderlatin ‘sluse’; av latin ventus ‘vind’Betydning og bruk
- innretning som åpner eller stenger for damp, gass, væske eller lignende
Eksempel
- åpne ventilen på kjøkkenet;
- ventilene i en bilmotor;
- ventilen på en sykkelslange
- i musikk:
- ventilene på et orgel
- rundt skipsvindu i en hengslet metallring