Avansert søk

212 treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

stemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stemme (2

Betydning og bruk

  1. sinnstilstand som preger en person eller gruppe
    Eksempel
    • være i god stemning;
    • selskapet var i løftet stemning;
    • stemningen i salen var høy
  2. holdning, innstilling
    Eksempel
    • greie å snu stemningen;
    • det var stemning for å utsette saken
  3. Eksempel
    • månen skapte en trolsk stemning

Faste uttrykk

  • komme i stemning
    bli i godt humør

temperatur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin temperatura ‘passende blanding’

Betydning og bruk

  1. grad av varme
    Eksempel
    • lav temperatur;
    • måle temperaturen i havet;
    • i morgen blir det behagelig temperatur
  2. temperatur (1) uttrykt som tall på en skala
    Eksempel
    • liste over dagens temperaturer;
    • hva er temperaturen?
  3. kroppsvarme
    Eksempel
    • du har normal temperatur;
    • barnet har høy temperatur
  4. i overført betydning: grad av følelsesmessig engasjement;
    Eksempel
    • situasjonen skapte høy temperatur i kampen
  5. i overført betydning: grad av aktivitet
    Eksempel
    • temperaturen i boligmarkedet er stigende
  6. i musikk: avvik fra absolutt renstemmighet i et orgel eller lignende

Faste uttrykk

  • absolutt temperatur
    temperatur målt fra det absolutte nullpunkt
  • kritisk temperatur
    temperatur da en kjemisk eller fysisk endring foregår
  • ta temperaturen
    • måle grad av varme
      • ta temperaturen på noen
    • skaffe seg et inntrykk av eller overblikk over noe
      • ta temperaturen på norsk næringsliv

finne melodien

Betydning og bruk

finne sammen (og skape god stemning);
finne harmoni;
Se: melodi
Eksempel
  • de to fant melodien for femti år siden

vill i fletta

Betydning og bruk

opprømt, i høy stemning;
Se: flette
Eksempel
  • han ble helt vill i fletta da han så maskinen

stinn brakke

Betydning og bruk

stappfullt lokale;
fullt hus;
Se: brakke
Eksempel
  • spille for stinn brakke;
  • i puben var det stinn brakke og stor stemning

historisk/historiens sus

Betydning og bruk

stemning av noe opphøyd fra eldre tider eller noe som skjer nå, som vil få plass i historien;
Se: sus
Eksempel
  • et hotell med historisk sus;
  • det er historiens sus over det som skjer nå

komme i stemning

Betydning og bruk

bli i godt humør;

anspent

adjektiv

Opphav

av anspenne

Betydning og bruk

Eksempel
  • en anspent stemning
  • brukt som adverb:
    • lytte anspent

sus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av suse

Betydning og bruk

  1. susende, brusende lyd;
    Eksempel
    • sus av vind i trærne;
    • høre suset fra elva
  2. Eksempel
    • det ble ikke den helt store susen over arrangementet

Faste uttrykk

  • gjøre susen
    gjøre at noe går bra;
    være årsak til suksessen
    • portvin i sausen gjør susen
  • historisk/historiens sus
    stemning av noe opphøyd fra eldre tider eller noe som skjer nå, som vil få plass i historien
    • et hotell med historisk sus;
    • det er historiens sus over det som skjer nå
  • sus i serken
    fart og liv
    • korpset lagde sus i serken på 17. mai
  • sus og dus
    munter selskapelighet;
    turing, festing
    • han levde i sus og dus

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr

Betydning og bruk

  1. (utspent) snor, reip eller tråd
    Eksempel
    • sette strenger på gitaren;
    • legge nyslått gress på strengene i hesja;
    • strengen på buen har røket
  2. i overført betydning: stemning, følelse
    Eksempel
    • en streng av alvor;
    • føle på de emosjonelle strengene sine;
    • spille på nasjonalistiske strenger
  3. tråd- eller snorlignende del av noe, i kropp eller plante
    Eksempel
    • dra den seige strengen av sukkerertene
  4. tynn stråle
    Eksempel
    • etter tørken var fossen bare en tynn streng
  5. rekke av tegn som behandles som en enhet
    Eksempel
    • en streng av bokstaver

Faste uttrykk

  • spille på mange strenger
    være allsidig

Nynorskordboka 110 oppslagsord

stemning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av stemne (3

Tyding og bruk

  1. det å reise ei sak for retten
    Døme
    • ta ut stemning
  2. skriftleg fråsegn om eit rettsmøte

stemning 2

substantiv hokjønn

Opphav

av stemme (2

Tyding og bruk

  1. sinnstilstand som pregar ein person eller ei gruppe
    Døme
    • vere i god stemning;
    • stemninga i salen var høg
  2. haldning, innstilling
    Døme
    • greie å snu stemninga;
    • det var stemning for å utsetje saka
  3. Døme
    • månen skapte ei trolsk stemning

Faste uttrykk

  • kome i stemning
    bli i godt humør

opphøgd

adjektiv

Opphav

av opphøgje

Tyding og bruk

  1. som er heva opp;
    som stikk fram
    Døme
    • opphøgd skrift;
    • ein opphøgd stad
  2. i overført tyding: som er betre eller står over det ordinære
    Døme
    • vere i opphøgd stemning

temperatur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin temperatura ‘høveleg blanding’

Tyding og bruk

  1. grad av varme
    Døme
    • høg temperatur;
    • måle temperaturen i havet;
    • i dag er det behageleg temperatur
  2. temperatur (1) uttrykt som tal på ein skala
    Døme
    • liste over temperaturane ulike stader;
    • kva er temperaturen?
  3. kroppsvarme
    Døme
    • du har normal temperatur;
    • barnet har litt høg temperatur
  4. i overført tyding: grad av kjenslemessig engasjement;
    Døme
    • temperaturen i debatten er høg
  5. i overført tyding: grad av aktivitet
    Døme
    • drive opp temperaturen i økonomien
  6. i musikk: avvik frå absolutt reinstemming i eit orgel eller liknande

Faste uttrykk

  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • kritisk temperatur
    temperatur da ei kjemisk eller fysisk endring går føre seg
  • ta temperaturen
    • måle grad av varme
      • ta temperaturen på nokon
    • skaffe seg eit inntrykk av eller overblikk over noko
      • ta temperaturen på stemninga blant publikum

tam

adjektiv

Opphav

norrønt tamr

Tyding og bruk

  1. som er varig tamd;
    til skilnad frå vill (1)
    Døme
    • tamme duer
  2. som torer nærme seg folk;
    til skilnad frå sky (2, 1)
    Døme
    • ein tam elg
  3. fargelaus (2), lite spennande
    Døme
    • litt tam stemning;
    • eit tamt opplegg
  4. om person: tiltakslaus eller tafatt
    Døme
    • ein tam minister

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

  1. som lid av noko;
    Døme
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • den sjuke guten;
    • sjuke dyr;
    • ei sjuk plante
    • brukt som substantiv:
      • den sjuke er innlagd på sjukehus;
      • ho tek seg av dei sjuke
  2. Døme
    • vere sjuk av heimlengt;
    • han er sjuk etter å kome ut på fjorden
  3. Døme
    • eit sjukt samfunn;
    • det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
  4. brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
    Døme
    • sjukt bra stemning

sydlandsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Sudlanda og sydlendingar
Døme
  • sydlandsk stemning i byen, på fotballbana

finne melodien

Tyding og bruk

finne saman (og lage god stemning);
finne harmoni;
Sjå: melodi
Døme
  • gjestene og bygdefolket fann melodien

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av melos ‘song, melodi’ og ode ‘dikt, song’

Tyding og bruk

  1. rekkje med tonar som følgjer etter kvarandre og utgjer ein heilskap
    Døme
    • nynne ein melodi;
    • setje melodi til eit dikt;
    • visa går på melodien ‘Den dag kjem aldri’
  2. tonegang i eit språk eller ei ytring
    Døme
    • lytte til melodien i språket
  3. i overført tyding: gjennomgangsmelodi (2)
    Døme
    • same melodien går igjen i kommunar over heile landet

Faste uttrykk

  • finne melodien
    finne saman (og lage god stemning);
    finne harmoni
    • gjestene og bygdefolket fann melodien

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’

Tyding og bruk

  1. medvit og tankeverksemd;
    Døme
    • eit miljø både for ånd og lekam
  2. menneske som merkjer seg ut intellektuelt;
    Døme
    • dei store åndene i antikken;
    • vere den leiande ånda i foreininga
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. innstilling til livet og omgjevnadene;
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Ibsens ånd

Faste uttrykk

  • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
    bli borte fort og lydlaust
  • tenande ånd
    ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til