Avansert søk

407 treff

Bokmålsordboka 196 oppslagsord

stat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin status ‘tilstand’

Betydning og bruk

  1. geografisk om­råde som ut­gjør en selvstendig politisk enhet;
    Eksempel
    • Europas stater;
    • en fri og selvstendig stat
  2. Eksempel
    • staten Ohio i USA
  3. fellesbetegnelse for de politiske, administrative og juridiske organene som styrer en stat (1)
    Eksempel
    • være ansatt i staten;
    • betale skatt til stat og kommune;
    • staten må støtte utsatte næringer

Faste uttrykk

  • stat i staten
    organ eller institusjon som har (for) stor makt og selvstendighet i et land
    • i middelalderen var kirken en stat i staten

naoeroer

substantiv hankjønn

Uttale

na-uˊruer

Betydning og bruk

person fra Naoero (øy, stat i Stillehavet)

naoerisk

adjektiv

Uttale

na-uˊrisk

Betydning og bruk

som gjelder Naoero (øy, stat i Stillehavet) og naoeroere

uavhengig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er avhengig;
som står fritt;
selvstendig, fri
Eksempel
  • en uavhengig stat;
  • være økonomisk uavhengig;
  • de kom til samme resultat uavhengig av hverandre
  • brukt som substantiv:
    • hun representerer de uavhengige

Faste uttrykk

  • uavhengig av
    uten hensyn til;
    uansett (1) om
    • uavhengig av om du vil eller ikke, må du være med

enklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin in ‘i’ og clavis ‘nøkkel’, opprinnelig ‘noe innelukket’

Betydning og bruk

  1. stat eller del av en stat som er helt omgitt av territoriet til en annen stat;
    jamfør eksklave
    Eksempel
    • San Marino ligger som en enklave i Italia;
    • Vest-Berlin lå som en enklave i Øst-Tyskland
  2. område eller gruppe som skiller seg fra omgivelsene
    Eksempel
    • enklaver av etniske grupper fra nabolandene

eksklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ex ‘ut av, bort (fra)’ og clavis ‘nøkkel’, opprinnelig ‘noe som er lukket ute’

Betydning og bruk

del av en stat som geografisk er helt atskilt fra statens hovedterritorium
Eksempel
  • de spanske eksklavene i Nord-Afrika;
  • den russiske eksklaven mellom Polen og Litauen;
  • øyer regnes ikke som eksklaver

tamiltiger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fra 1976 til 2009: separatist (1) som kjempet mot myndighetene på Sri Lanka for å danne en egen stat for tamiler (1

fri 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk vri

Betydning og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
    Eksempel
    • frie borgere;
    • ha en fri forfatning;
    • den frie verden;
    • frie valg;
    • et av verdens frieste land
  2. politisk selvstyrt;
    uavhengig
    Eksempel
    • et fritt land;
    • et fritt folk;
    • den frie presse
  3. vernet av loven;
    trygg for angrep
    Eksempel
    • få fritt leide
  4. ikke i fangenskap eller innesperret
    • brukt som adverb
      • bli satt fri;
      • slipp fangene fri
  5. uten stengsel eller hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt eller lignende)
    Eksempel
    • fritt armslag;
    • fritt farvann;
    • fri bane;
    • få fritt løp;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • kunne puste fritt;
      • gården ligger høyt og fritt til
  6. ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige);
    tillatt for alle;
    allmenn, åpen
    Eksempel
    • fri konkurranse;
    • det frie marked;
    • fri adgang;
    • fritt fiske;
    • ordet er fritt;
    • få en friere stilling
  7. ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder eller lignende;
    Eksempel
    • fri rytme;
    • fri oppdragelse;
    • et fritt studium;
    • fri kjærlighet;
    • fri fantasi
    • brukt som adverb
      • fritt oversatt fra tysk
  8. upåvirket av andre hensyn;
    Eksempel
    • av fri vilje;
    • ha fritt valg;
    • handle på fritt grunnlag
    • brukt som adverb
      • stå fritt til å velge;
      • stille noen fritt;
      • utvikle seg fritt
  9. uten særlig tvang, restriksjoner eller lignende
    Eksempel
    • leve et fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
    Eksempel
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • være fri og frank
  11. trygg, åpen og direkte;
    Eksempel
    • føre et fritt språk;
    • ha et fritt blikk på noe;
    • være fri av seg;
    • får jeg være så fri å …
    • brukt som adverb
      • snakke fritt ut
  12. som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter;
    fritatt, unntatt
    Eksempel
    • ta seg fri;
    • be seg fri;
    • ha fri fra jobben;
    • slippe fri fra militæret
  13. spart for;
    Eksempel
    • fri for angst;
    • være fri for bekymringer;
    • bli fri forkjølelsen
  14. ikke skyldig eller innblandet;
    jamfør frikjenne
    Eksempel
    • dømme noen fri
  15. som er uten;
    Eksempel
    • det er fritt for mus;
    • veien er fri for snø
  16. brukt som etterledd i sammensetninger: uten fare for;
    sikker, trygg
  17. Eksempel
    • ha fri telefon;
    • fri rettshjelp;
    • fri kost og losji
    • brukt som adverb
      • få pakken fritt tilsendt
  18. i fysikk og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
    Eksempel
    • fri energi;
    • frie elektroner

Faste uttrykk

  • det er ikke fritt for
    en kan ikke nekte for
    • det var ikke fritt for at han felte en tåre
  • frie hender
    full handlingsfrihet
    • de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
  • fritt fall
    1. fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
    2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller lignende
      • oljeprisen er i fritt fall
  • gå fri
    slippe straff;
    slippe unna
  • ha ryggen fri
    1. være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
    2. være sikret mot fysisk angrep bakfra
  • i det fri
    utendørs
    • piknik i det fri
  • ikke være fri for
    måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
    • han er ikke fri for å stjele

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • du er sterkere enn meg;
    • hun er sterkest i beina
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre;
    • filmen har en del sterke scener
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen;
    • kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmidler
    2. noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb

voldsmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. bruk av brutal makt
    Eksempel
    • bruke voldsmakt mot uvennene sine
  2. stat eller institusjon som kan bruke vold mot ytre fiender eller for å opprettholde lov og orden

Nynorskordboka 211 oppslagsord

stat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin status ‘tilstand’

Tyding og bruk

  1. geografisk om­råde som dannar ei sjølvstendig politisk eining;
    Døme
    • statane i Europa;
    • ein fri og sjølvstendig stat
  2. Døme
    • staten Sonora i Mexico
  3. samnemning for dei politiske, administrative og juridiske organa som styrer ein stat (1)
    Døme
    • vere tilsett i staten;
    • betale skatt til stat og kommune;
    • staten bør hjelpe næringane i utkantstrøka

Faste uttrykk

  • stat i staten
    organ eller institusjon som har (for) stor makt og sjølvstende i eit land
    • i somme land er hæren ein stat i staten

naoeroar

substantiv hankjønn

Uttale

na-uˊruar

Tyding og bruk

person frå Naoero (øy, stat i Stillehavet)

naoerisk

adjektiv

Uttale

na-uˊrisk

Tyding og bruk

som gjeld Naoero (øy, stat i Stillehavet) og naoeroarar

union

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin; av latin unus ‘ein’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • unionen for internasjonal telekommunikasjon
  2. formalisert samband av fleire statar, med varierande grad av sjølvstyre for kvar stat
    Døme
    • unionen mellom Noreg og Sverige 1814–1905;
    • landa gjekk inn i union med kvarandre;
    • Den europeiske unionen
  3. i matematikk: mengd som inneheld elementa i to eller fleire mengder

tamiltiger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fra 1976 til 2009: separatist (1) som kjempa mot styresmaktene på Sri Lanka for å danne ein eigen stat for tamilar (1

enklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin in ‘i’ og clavis ‘nøkkel’, opphavleg ‘noko innestengt’

Tyding og bruk

  1. stat eller del av ein stat som er heilt omgjeven av territoriet til ein annan stat;
    jamfør eksklave
    Døme
    • Vatikanstaten ligg som ein enklave i Italia;
    • den italienske enklaven inne i Sveits
  2. område eller gruppe som skil seg frå omgjevnadene
    Døme
    • enklavar av industri med utanlandske eigarar

eksklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ex ‘ut av, bort (frå)’ og clavis ‘nøkkel’, opphavleg ‘noko som er stengt ute’

Tyding og bruk

del av ein stat som geografisk er heilt fråskild hovudområdet til staten
Døme
  • den spanske eksklaven Ceuta i Nord-Afrika;
  • den russiske eksklaven Kaliningrad;
  • øyar blir ikkje rekna som eksklavar

tryggingsstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

militær styrke (1, 5) som skal sørgje for den indre tryggleiken i ein stat

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr; jamfør yngre og yngst

Tyding og bruk

  1. som har nokså låg alder;
    som er mellom barn og fullvaksen
    Døme
    • eit ungt miljø;
    • ei ung kvinne;
    • han er ung og urøynd;
    • vere ung av år;
    • den unge generasjonen;
    • dei unge vaksne
    • brukt som substantiv:
      • både unge og gamle har møtt fram
  2. som gjeld livsfase for personar i nokså låg alder
    Døme
    • slå igjennom i ung alder;
    • i mine unge dagar;
    • ha røynt mykje i sitt unge liv
  3. som særpregar ungdom;
    ungdommeleg
    Døme
    • vere ung og sprek;
    • vere ung av sinn
  4. om person: som har låg alder i høve til nokon annan eller til ei viss norm
    Døme
    • vere for ung til å gå av med pensjon;
    • unge besteforeldre
  5. brukt som substantiv: personar som høyrer til ein ny generasjon
    Døme
    • dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset
  6. om vokster, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
    Døme
    • ungt gras;
    • ung skog;
    • ein ung stat;
    • ein ung vitskap;
    • eit ungt skriftspråk;
    • natta er ung

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val;
    • eit av dei friaste samfunna i verda
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • ynskje friare tilgjenge til alkohol;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    1. fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig