Artikkelside

Bokmålsordboka

nauruer

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en nauruernauruerennauruerenauruerne

Uttale

na-uˊruer

Betydning og bruk

person fra Nauru (øy, stat i Stillehavet)