Bokmålsordboka
nauruer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nauruer | naurueren | nauruere | nauruerne |
Uttale
na-uˊruerBetydning og bruk
person fra Nauru (øy, stat i Stillehavet)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nauruer | naurueren | nauruere | nauruerne |