Artikkelside

Bokmålsordboka

stat

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en statstatenstaterstatene

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin status ‘tilstand’, nåværende betydning fra tysk og fransk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Europas stater;
    • en fri og selvstendig stat
    • del av større land med en viss selvstendighet
      • De forente stater;
      • forbundsstat
  2. de organer som organiserer, styrer et land
    Eksempel
    • være ansatt i staten;
    • betale skatt til stat og kommune;
    • staten må støtte utsatte næringer
    • sammenslutning, institusjon som har stor selvstendighet
      • i middelalderen var kirken en stat i staten