Avansert søk

71 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

  1. avlangt hull;
    Eksempel
    • fjellet var fullt av sprekker;
    • en isbre med svære sprekker
  2. smal åpning
    Eksempel
    • putte brevet i sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikke kunne fullføre en plan;
    jamfør sprekke (5)
    Eksempel
    • løperen fikk en sprekk etter 35 km;
    • stoffmisbrukeren var redd for en ny sprekk
  4. feil i vurdering av kostnad eller lignende
    Eksempel
    • sprekken i kommunens boligprogram skyldes tomtemangel

Faste uttrykk

  • slå sprekker
    i ferd med å ryke
    • samholdet slår sprekker

sprekke

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Betydning og bruk

  1. sprekker;
    revne, briste
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk opp på flere steder;
    • skia hadde sprukket
    • brukt som adjektiv:
      • en sprukket leppe;
      • de sprukne rørene
  2. i overført betydning: overskride en grense
    Eksempel
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk
  3. bli splittet
    Eksempel
    • etter 100 kilometer sprakk hovedfeltet i to
  4. tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  5. brått gå tom for krefter eller mislykkes
    Eksempel
    • han sprakk totalt på 5000 m;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspill
    • endelig sprakk nullen

kløyv 1, kløv 2

substantiv hankjønn

Opphav

se kløyv (2

Betydning og bruk

sprekk i berg, tre eller lignende
Eksempel
  • en kløyv i trestammen

sleppe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slippe

Betydning og bruk

(usynlig) sprekk i stein eller fjell med løs masse;
gang i skiferlag

sive

verb

Opphav

beslektet med sipe (2

Betydning og bruk

  1. renne sakte;
    Eksempel
    • væten sivet ned i jorda
  2. trenge inn eller ut gjennom en åpning
    Eksempel
    • lyset sivet gjennom en sprekk i veggen
  3. i overført betydning: komme ut;
    Eksempel
    • nyheten sivet ut

knekk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. plutselig, kort sammenbøyning
    Eksempel
    • det gav en knekk i knærne for hvert skritt
  2. vinkelformet bøyning
    Eksempel
    • kurven har en knekk
  3. sprekk, revne
    Eksempel
    • glasset har fått en knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • få seg en knekk for livet
  5. brunt, hardt slikkeri av blant annet brunet sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjøre det av med;
    få bukt med

gods 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i betydning 4 fra tysk , av giessen ‘støpe’

Betydning og bruk

  1. rørlig eiendom;
    flyttbare eiendeler;
    ting, løsøre
    Eksempel
    • ha lite jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  2. varer for transport
    Eksempel
    • losse gods;
    • laste gods;
    • det trengs mange lastebiler for å frakte godset
  3. støpt metallmasse
    Eksempel
    • en sprekk i godset
  4. rigg (1) på båt

trekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som trekk (2

Betydning og bruk

  1. luftstrøm utenfra som lager et kaldt drag gjennom en dør, et vindu, en sprekk eller lignende
    Eksempel
    • det står trekk fra døra;
    • kjenne trekken fra vinduet
  2. tilførsel av luft til peis, ovn eller lignende
    Eksempel
    • stenge for trekken;
    • få god trekk i peisen

slå sprekker

Betydning og bruk

i ferd med å ryke;
Se: sprekk
Eksempel
  • samholdet slår sprekker

tette 2

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre tett
    Eksempel
    • tette et rør;
    • han tettet en sprekk
  2. gjøre melk tykk ved hjelp av tette (1, 1)

Faste uttrykk

  • tette seg
    • bli tett
      • avløpet tettet seg
    • få mindre mellomrom
      • trafikken tetter seg
  • tette seg til
    bli tett(ere);
    tetne
    • skylaget tettet seg til

Nynorskordboka 43 oppslagsord

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen var full av sprekkar
  2. smal opning
    Døme
    • putte brevet inn sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikkje kunne fullføre ein plan;
    Døme
    • skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km;
    • han hadde vore rusfri i mange år da han gjekk på ein sprekk
  4. feil i vurdering av kostnad eller liknande
    Døme
    • sprekk i budsjettet

Faste uttrykk

  • slå sprekkar
    i ferd med å ryke
    • samhaldet slår sprekkar

sprekkje, sprekke 3

sprekkja, sprekka

verb

Tyding og bruk

få til å sprekke (2, 1)
Døme
  • sprekkje ballongen

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • skia har sprokke
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. i overført tyding: overskride ei grense
    Døme
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
  3. bli splitta
    Døme
    • etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
  4. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  5. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  6. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen

sleppe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(usynleg) sprekk i stein eller berg med laus masse;
gang i skiferlag

sprik

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av sprikje

Tyding og bruk

  1. opning, sprekk
  2. skilnad, forskjell
    Døme
    • stort sprik i meiningar;
    • spriket mellom liv og lære

slå sprekkar

Tyding og bruk

i ferd med å ryke;
Sjå: sprekk
Døme
  • samhaldet slår sprekkar

sive

siva

verb

Opphav

samanheng med sipe (2

Tyding og bruk

  1. renne seint;
    Døme
    • væta seiv inn gjennom ein sprekk i muren
  2. trengje inn eller ut gjennom ei opning
    Døme
    • lyset seiv inn gjennom ein sprekk i veggen
  3. i overført tyding: kome ut;
    Døme
    • rykta om underslaget byrja å sive ut

trekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som trekk (3

Tyding og bruk

  1. luftstraum utanfrå som lagar eit kaldt drag gjennom ei dør, eit vindauge, ein sprekk eller liknande;
    Døme
    • sitje i trekken frå glaset;
    • det kjem trekk frå fjellet;
    • ein svak og kjøleg trekk
  2. tilførsel av luft til peis, omn eller liknande
    Døme
    • stengje for trekken;
    • få god trekk i peisen

tette 2

tetta

verb

Opphav

av tett

Tyding og bruk

  1. gjere tett
    Døme
    • tette eit røyr;
    • ho tetta ein sprekk
  2. gjere mjølk tjukk med tette (1, 1)

Faste uttrykk

  • tette seg
    • bli tett
      • kummane tetta seg av sand og lauv
    • få mindre mellomrom
      • det tettar seg i rundkøyringa
  • tette seg til
    bli tett(are);
    tetne
    • røyret tetta seg til

knekk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å knekke (1 eller knekkje;
    det å bli knekt
    Døme
    • få ein knekk i knea
  2. vinkelforma bøyg
    Døme
    • ein knekk på kurva
  3. sprekk, rivne
    Døme
    • glaset har fått ein knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller liknande
    Døme
    • få seg ein knekk for livet
  5. hard karamell av mellom anna smelta sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjere det av med;
    få has på