Nynorskordboka
sprekke 3, sprekkje
sprekka, sprekkja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprekkaå sprekke | sprekker | sprekte | har sprekt | sprekk! |
| å sprekkjaå sprekkje | sprekkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sprekt + substantiv | sprekt + substantiv | den/det sprekte + substantiv | sprekte + substantiv | sprekkande |
| sprekkjande | ||||
Tyding og bruk
få til å sprekke (2