Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
30 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
sno
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
blåse svakt, men kaldt og bitende
Artikkelside
sno
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snúa
;
samme opprinnelse som
snu
(
2
II)
Betydning og bruk
flette
(
2
II)
,
tvinne
Eksempel
håret var
snodd
i en topp
;
sno
barten sin
refleksivt
:
bukte
,
slynge
(
2
II
, 1)
Eksempel
stien
snodde
seg mellom steinene
;
vite å
sno
seg
–
vite å innrette seg lurt
Faste uttrykk
sno seg
bevege seg i bukter og svinger
;
åle seg, bukte seg
stien snor seg fram mellom steinene
;
slangen snodde seg gjennom gresset
opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
vite å
sno
seg etter forholdene
;
de snor seg alltid unna dugnaden
;
prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside
sno
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
snuse
Betydning og bruk
kaldt, bitende luftdrag
Eksempel
det var en isnende
sno
langsmed elva
Artikkelside
åle seg
Betydning og bruk
bukte seg
;
sno seg
;
Se:
åle
Eksempel
han ålte seg gjennom den trange åpningen
;
hun la seg på magen og ålte seg fram til iskanten
Artikkelside
slange seg
Betydning og bruk
Se:
slange
hvile seg, ligge avslappet
Eksempel
jeg slanget meg på sofaen
;
han ligger og slanger seg i sola
bevege seg i svinger
;
sno seg, bukte seg
Eksempel
de slanget seg fram mellom stolene
;
køen slanget seg nedover veien
Artikkelside
sno seg
Betydning og bruk
åle seg fram; også: opptre lurt og behendig
;
Se:
sno
Artikkelside
bukte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
bukt
Betydning og bruk
danne
bukter
;
slynge, sno
;
bøye
Eksempel
bukte armene
;
bukte kroppen framover
brukt som adjektiv:
buktende
bevegelser
Faste uttrykk
bukte seg
danne bukter
;
slynge seg
slangen
buktet
seg bortover
;
veien
bukter
seg fram mellom åsene
Artikkelside
tvinne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tvinna
‘fordoble, tvinne’, av
tvinnr
‘dobbelt’
;
beslektet
med
tve-
og
tvi-
Betydning og bruk
sno
(
3
III)
to eller flere tråder
eller lignende
sammen
;
slynge
Eksempel
tvinne
trådene sammen
;
tvinne
tråd til garn
;
tynne tråder i sølv og gull er tvinnet sammen
;
trådene har
tvinnet
seg
;
de har tvinnet armene i hverandre
i overført betydning
:
flette
(
2
II
, 2)
sammen
Eksempel
flere parallelle historier er tvinnet sammen i boka
Faste uttrykk
tvinne tommeltotter/fingre
brukt som uttrykk for at en ikke har noe å gjøre
eller
er opprådd
vi har ikke tid til å tvinne tommeltotter
;
det hjelper ikke å tvinne fingre
Artikkelside
snare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snara
‘sno, dreie’
Betydning og bruk
vikle
(1)
,
tvinne
(1)
Eksempel
snare
tømmen rundt hånden
Faste uttrykk
snare seg inn
vikle seg inn
Artikkelside
slynge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slyngja, sløngva
;
jamfør
slenge
(
1
I)
Betydning og bruk
kaste noe rundt noe
;
sno, flette
Eksempel
slynge
armene rundt noen
kaste eller slenge med stor kraft
Eksempel
sola slynger ut enorme gasskyer
;
han ble slynget ut av båten i fart
;
slynge
ut en anklage
sentrifugere (for eksempel salat eller vokskaker) for å skille ut væske
Eksempel
slynge salatbladene tørre
;
slynge
honning
Faste uttrykk
slynge seg
gå eller vokse i bukter og svinger
;
bukte seg
elva
slynget
seg gjennom dalen
;
villvinen
slynget
seg oppover veggen
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
sno
2
II
,
snoe
snoa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
blåse veikt, men kaldt og bitande
Døme
det snoar frå elva
nase, snuse etter noko
Artikkelside
sno
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snuse
Tyding og bruk
kaldt, bitande vinddrag
Døme
det var ei isande sno langsmed elva
lukt, tev av noko
Døme
bikkja fekk snoa på haren
Artikkelside
tvinne
tvinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tvinna
‘doble, tvinne’
;
av
tvenn
Tyding og bruk
sno
(
3
III)
to eller fleire trådar
eller liknande
saman
;
slyngje
Døme
tvinne saman to trådar
;
tvinne ein tråd
;
tvinne barten sin
;
snøret har tvinna seg
;
tvinne seg som ein ål
i
overført tyding
:
flette
(
4
IV
, 2)
saman
Døme
tvinne saman dei ulike hendingane til ei forteljing
Faste uttrykk
tvinne tommeltottar/fingrar
brukt som uttrykk for å vere gjerandslaus eller opprådd
ho sat berre der og tvinna tommeltottar
;
bli sitjande gjerandslaus og tvinne fingrar
Artikkelside
slyngje
2
II
,
slynge
2
II
slyngja, slynga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slyngja, sløngva
;
jamfør
slenge
(
1
I)
Tyding og bruk
kaste noko kring noko
;
sno, flette
Døme
ho slyngde armane om halsen på hesten
kaste eller slengje med stor kraft
Døme
slyngje granaten ut i lufta
;
kroppen vart slyngd framover
;
han slyngde ut ein påstand
sentrifugere (til dømes salat eller vokskaker) for å skilje ut væske
Døme
slyngje salat
;
slyngje
honning
Faste uttrykk
slyngje seg
gå eller vekse i bukter og svingar
;
bukte seg
elva
slyngjer
seg gjennom dalen
;
rosene slyngde seg i bogar over hagegangen
Artikkelside
slange
2
II
slanga
verb
Vis bøying
Opphav
av
slange
(
1
I)
Faste uttrykk
slange seg
kvile seg, liggje avslappa
han slanga seg på stranda
;
vi slangar oss på sofaen
bevege seg i svingar
;
sno seg, bukte seg
du slanga deg fram mellom benkeradene
;
køen slanga seg ut på gata
Artikkelside
litlefinger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
veslefinger
Faste uttrykk
gje nokon litlefingeren
gje litt etter for nokon (med dei følgjene det kan få)
tvinne/snurre/sno nokon rundt litlefingeren
få nokon til å gjere kva det skal vere
ho tvinnar foreldra rundt litlefingeren
;
kvalpen snurra alle rundt litlefingeren
;
ein storsjarmør vil sno deg rundt litlefingeren
Artikkelside
bukte
bukta
verb
Vis bøying
Opphav
av
bukt
Tyding og bruk
lage
bukter
;
slynge, sno
;
bøye
Døme
bukte kroppen
brukt som adjektiv
buktande rørsler
Faste uttrykk
bukte seg
gå i bukter
;
vinde seg
ormen bukta seg gjennom krattet
;
elva buktar seg ned dalen
Artikkelside
vrøvle
vrøvla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
‘sno, flette’
Tyding og bruk
fare med
vrøvl
og tullprat
;
tøve
(3)
,
vase
(
3
III
, 2)
Døme
du berre står og vrøvlar
;
det er ikkje noko å vrøvle om
Artikkelside
slange seg
Tyding og bruk
Sjå:
slange
kvile seg, liggje avslappa
Døme
han slanga seg på stranda
;
vi slangar oss på sofaen
bevege seg i svingar
;
sno seg, bukte seg
Døme
du slanga deg fram mellom benkeradene
;
køen slanga seg ut på gata
Artikkelside
tvinne/snurre/sno nokon rundt litlefingeren
Tyding og bruk
få nokon til å gjere kva det skal vere
;
Sjå:
litlefinger
Døme
ho tvinnar foreldra rundt litlefingeren
;
kvalpen snurra alle rundt litlefingeren
;
ein storsjarmør vil sno deg rundt litlefingeren
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100