Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
99 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

smykke 2

verb

Opphav

fra lavtysk og tysk; beslektet med smyge, opprinnelig ‘la ringer eller klær smyge seg om’

Betydning og bruk

pynte, pryde
Eksempel
  • kirken var vakkert smykket

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med
    • Bergen kan smykke seg med ny regnrekord
Artikkelside

smykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av smykke (2

Betydning og bruk

pynteting til å feste på klesplagg eller bære på seg
Eksempel
  • gå med ringer, armbånd og andre smykker;
  • ha et smykke på jakkeslaget
Artikkelside

torshammer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjenstand formet som hammeren til den norrøne guden Tor
Eksempel
  • en torshammer fra vikingtiden;
  • hun hadde en torshammer i et smykke om halsen
Artikkelside

strassmykke, strass-smykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

smykke med strass
Artikkelside

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; av latin titulus, opprinnelig ‘innskrift, påskrift’

Betydning og bruk

  1. navn eller overskrift som kort antyder eller symboliserer innholdet av en tekst, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • jeg husker tittelen på boka, men ikke navnet på forfatteren;
    • tittelen på det maleriet sier meg ingenting
  2. betegnelse for en persons stilling eller rang
    Eksempel
    • smykke seg med en fin tittel;
    • ha tittelen ingeniør;
    • en beskyttet tittel
  3. betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
    Eksempel
    • forsvare en tittel
Artikkelside

sølje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sylgja

Betydning og bruk

brosje, spenne (1, 3) eller smykke til å feste for eksempel i halsen, på brystet eller på beltet
Eksempel
  • til bunaden fulgte flere søljer
Artikkelside

smykke seg med

Betydning og bruk

flotte seg med;
Se: smykke
Eksempel
  • Bergen kan smykke seg med ny regnrekord
Artikkelside

perle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra italiensk; trolig av latin perna, navn på muslingslag

Betydning og bruk

  1. glinsende hvit eller blågrå liten kule som dannes i visse muslinger og blir brukt i smykker
    Eksempel
    • ekte perler
  2. etterligning av perle (1, 1) i glass, rav eller lignende
    Eksempel
    • et smykke med perler i plast
  3. i overført betydning: noe utsøkt eller storartet
    Eksempel
    • kampens siste mål var en perle

Faste uttrykk

  • kaste perler for svin
    gi noe verdifullt til mennesker som mangler forutsetninger for å verdsette det
  • som perler på en snor
    på rekke og rad;
    slag i slag
    • høydepunktene kom som perler på en snor
Artikkelside

nål

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt nál

Betydning og bruk

  1. tynt, spisst redskap til å sy, stoppe eller hekle med eller til å feste noe med
    Eksempel
    • bruke nål og tråd;
    • træ i en nål;
    • feste noe med en nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke til å feste med en nål (1)
    Eksempel
    • ha en nål på jakkeslaget
  4. Eksempel
    • nåla på speedometeret viste 90 km/t
  5. noe som ligner en nål (1)
    Eksempel
    • nålene på juletreet drysset

Faste uttrykk

  • gå/sitte/stå på nåler
    være urolig, spent, nervøs
    • de ansatte går på nåler rundt sjefen;
    • hun satt på nåler mens hun ventet på svar;
    • hoffet stod som på nåler
  • ikke eie nåla i veggen
    være lutfattig
  • lete etter nåla i høystakken
    lete etter noe lite i en stor mengde
Artikkelside

klave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klafi

Betydning og bruk

  1. bøyle til å sette rundt halsen på dyr
  2. halsbøyle av sølv eller lignende, brukt som smykke eller til å henge smykke i
  3. redskap til å måle diameteren på et tre med
    Eksempel
    • tømmerklave

Faste uttrykk

  • har en klave, får en ku
    har en tilbehøret, får en nok selve tingen også
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

smykke 2

smykka

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk; samanheng med smyge, opphavleg ‘la ringar og klede smyge kring seg’

Tyding og bruk

pynte, pryde
Døme
  • smykke festlokalet

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med
    • dei smykkar seg med store ord
Artikkelside

smykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av smykke (2

Tyding og bruk

prydting til å feste på klesplagg eller bere på seg
Døme
  • gå med ringar, armband og andre smykke;
  • ha fleire smykke på bunaden
Artikkelside

strassmykke, strass-smykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smykke med strass
Artikkelside

strass

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

blyhaldig glas som blir brukt til smykke og dekorasjon på klede
Artikkelside

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag;
    • bli heilt kvit i håret
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge;
    Døme
    • kvite menn frå Europa;
    • det kvite mindretalet i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. om pengar: tent på lovleg måte;
    til skilnad frå svart (2, 9)
    Døme
    • kvitt arbeid;
    • svarte og kvite pengar
    • brukt som adverb:
      • betale kvitt;
      • forbrukarane kjøper stadig fleire tenester kvitt
  5. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med eit overraskande trekk;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om
Artikkelside

pynte

pynta

verb

Tyding og bruk

setje pynt (2 på;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
  • pynte i stova;
  • pynte ei kake

Faste uttrykk

  • pynte/sminke brura
    framstille noko så bra som mogleg;
    forskjønne
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
  • pynte opp
    gjere penare;
    stase opp
    • kjøpe ting til å pynte opp heimen med
  • pynte på
    mildne (ei uheldig utsegn);
    gjere (noko) betre enn det er
    • pynte på rekorden
  • pynte seg
    ta på seg pene klede (og smykke, sminke)
Artikkelside

sølje, sylje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sylgja

Tyding og bruk

brosje, spenne (1, 3) eller smykke til å feste til dømes i halsen, på brystet eller på beltet
Døme
  • ei sølje av sølv til bunaden
Artikkelside

tambak

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk tambaca, frå malayisk ‘kopar’

Tyding og bruk

  1. messing som ser ut som gull, brukt i smykke og ur
Artikkelside

kvitt gull

Tyding og bruk

legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke;
Sjå: kvit
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside