Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
104 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

smykke 2

verb

Opphav

fra lavtysk og tysk; beslektet med smyge, opprinnelig ‘la ringer eller klær smyge seg om’

Betydning og bruk

pynte, pryde
Eksempel
  • kirken var vakkert smykket

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med
    • Bergen kan smykke seg med ny regnrekord
Artikkelside

smykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av smykke (2

Betydning og bruk

pynteting til å feste på klesplagg eller bære på seg
Eksempel
  • gå med ringer, armbånd og andre smykker;
  • ha et smykke på jakkeslaget
Artikkelside

støpe, støype

verb

Opphav

norrønt steypa

Betydning og bruk

  1. la flytende masse størkne i en form
    Eksempel
    • støpe kuler og lys;
    • de støpte kjellergolv av betong;
    • hun har støpt ringen om til et smykke
  2. i overført betydning: tilpasse eller forme noe om til en bestemt modell
    Eksempel
    • boka er støpt om til filmformat
  3. sette inn på riktig plass
    Eksempel
    • det nye materialet er støpt inn i arkivet

Faste uttrykk

  • sitte som støpt
    passe perfekt
    • dressen sitter som støpt
  • støpe i samme form
    gjøre lik;
    ensrette (1)
    • en kan ikke støpe alle lærere i samme form;
    • årets festival er støpt i samme form som tidligere år
Artikkelside

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
    Eksempel
    • vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
    • vikle tråden på snella;
    • vikle tauet rundt et tre;
    • ha et skjerf viklet rundt hodet;
    • han vikler et håndkle rundt kroppen;
    • legen vikler forsiktig av bandasjen
  2. feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
    Eksempel
    • trådene viklet seg sammen;
    • han vikler fingrene inn i håret sitt;
    • vikle beina rundt en stolpe;
    • vikle hendene inn i hverandre
  3. pakke inn eller ut noe
    Eksempel
    • vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. sette seg fast i
      • fisken viklet seg inn i garnet
    2. havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
      • vikle seg inn i problemer;
      • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
  • vikle seg ut av
    1. komme seg ut av noe en sitter fast i
      • vikle seg ut av noens grep
    2. komme seg ut av en knipe
      • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
  • vikle ut
    ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
    • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside

vikle ut

Betydning og bruk

ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med;
Se: vikle
Eksempel
  • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
  • hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside

roségull, rosegull

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

legering (2) av gull (1) og metaller med rødlig skjær
Eksempel
  • et smykke med 18 karat roségull
Artikkelside

kostelig

adjektiv

Opphav

norrønt kostuligr, fra lavtysk; av koste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et kostelig smykke
  2. svært morsom
    Eksempel
    • en kostelig historie
    • brukt som adverb
      • more seg kostelig
Artikkelside

torshammer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjenstand formet som hammeren til den norrøne guden Tor
Eksempel
  • en torshammer fra vikingtiden;
  • hun hadde en torshammer i et smykke om halsen
Artikkelside

strassmykke, strass-smykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

smykke med strass
Artikkelside

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; av latin titulus, opprinnelig ‘innskrift, påskrift’

Betydning og bruk

  1. navn eller overskrift som kort antyder eller symboliserer innholdet av en tekst, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • jeg husker tittelen på boka, men ikke navnet på forfatteren;
    • tittelen på det maleriet sier meg ingenting
  2. betegnelse for en persons stilling eller rang
    Eksempel
    • smykke seg med en fin tittel;
    • ha tittelen ingeniør;
    • en beskyttet tittel
  3. betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
    Eksempel
    • forsvare en tittel
Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

smykke 2

smykka

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk; samanheng med smyge, opphavleg ‘la ringar og klede smyge kring seg’

Tyding og bruk

pynte, pryde
Døme
  • smykke festlokalet

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med
    • dei smykkar seg med store ord
Artikkelside

smykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av smykke (2

Tyding og bruk

prydting til å feste på klesplagg eller bere på seg
Døme
  • gå med ringar, armband og andre smykke;
  • ha fleire smykke på bunaden
Artikkelside

accessoirar, aksessoarar

substantiv hankjønn

Uttale

aksesoaˊrar

Opphav

frå fransk; av mellomalderlatin accessorius ‘underordna, attåt’

Tyding og bruk

utstyr, tillegg til klesdrakt, til dømes hanskar, veske, smykke
Artikkelside

agnus Dei

substantiv inkjekjønn

Uttale

agˊnus deˋi

Opphav

frå latin ‘Guds lam’

Tyding og bruk

  1. bilete (på amulett eller i kyrkjekunst) av Kristus framstilt som eit lam med kross og sigersfane
  2. slags hengande smykke eller sølje (til brurebunad), opphavleg brukt som amulett
  3. del av nattverdsliturgien innleidd med orda «du Guds Lam»
Artikkelside

vikinggrav

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grav (1, 1) frå vikingtida som ofte også inneheld (restar av) skip eller andre gjenstandar
Døme
  • vikinggrava inneheldt mellom anna våpen og smykke
Artikkelside

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gammalfransk joël

Tyding og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteinar
    Døme
    • gneistringa frå ein juvel
  2. i overført tyding: verdifull ting eller person;
    praktstykke
    Døme
    • dette målarstykket er juvelen i samlinga;
    • han er juvelen i laget
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside

blom 1, blome 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt blóm nøytrum og blómi maskulinum

Tyding og bruk

  1. plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta;
    Døme
    • ei plante med vakre raude blomar;
    • eit tre med velduftande blomar
  2. plante med ein eller fleire blomar (1 og ikkje trevoren stengel;
    Døme
    • det veks blomar i hagen;
    • kjøpe blomar til morsdagen
  3. ting eller figur som liknar på ein blom (1, 1)
    Døme
    • ei festdrakt med broderte blomar;
    • eit smykke med ein blome av sølv
  5. særleg i bunden form eintal: det beste, gjævaste eller venaste av noko
    Døme
    • samle blomen av ungdomen vår

Faste uttrykk

  • i blom
    med utsprotne blomar;
    i bløming
    • solsikkene står i blom
  • seie det med blomar
    uttrykkje beundring, ros, takk eller liknande ved å gje blomar
  • slå ut i full blom
    i overført tyding: kome til uttrykk i full mon
    • talentet hennar har slått ut i full blom
Artikkelside

strassmykke, strass-smykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smykke med strass
Artikkelside

strass

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

blyhaldig glas som blir brukt til smykke og dekorasjon på klede
Artikkelside