Nynorskordboka
smykke 2
smykka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smykkaå smykke | smykkar | smykka | har smykka | smykk!smykka!smykke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| smykka + substantiv | smykka + substantiv | den/det smykka + substantiv | smykka + substantiv | smykkande |
Opphav
frå lågtysk og tysk; samanheng med smyge, opphavleg ‘la ringar og klede smyge kring seg’Tyding og bruk
pynte, pryde
Døme
- smykke festlokalet
Faste uttrykk
- smykke seg medflotte seg med
- dei smykkar seg med store ord