Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
389 treff

Bokmålsordboka 193 oppslagsord

slutte

verb

Opphav

av lavtysk sluten

Betydning og bruk

  1. ikke lenger fortsette med;
    holde opp med;
    ta slutt
    Eksempel
    • slutte av for dagen;
    • hun har sluttet å drikke;
    • jeg vil slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni
  2. gjøre ferdig;
    ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  3. være tett inntil;
    legge seg stramt omkring;
    sitte, passe
    Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen;
    • skoen slutter godt rundt foten
  4. danne, samle
    Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • brukt som adjektiv:
      • gå i sluttet tropp;
      • arrangementer for sluttede selskaper
  5. binde sammen;
    lukke et kretsløp eller lignende
    Eksempel
    • bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
    • brukt som adjektiv:
      • en sluttet strømkrets
  6. bli enige om;
    avtale;
    Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred;
    • ha lett for å slutte vennskap
  7. inngå kontrakt om
    Eksempel
    • slutte skip;
    • bruke mekler for å slutte fraktene
  8. konkludere
    Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    støtte opp om
    • slutte opp om forslaget
  • slutte seg sammen
    samle seg;
    slå seg sammen
  • slutte seg til
    • slå følge med
    • erklære seg enig med noen eller enig i noe
      • de sluttet seg til kritikken
    • tenke seg til;
      resonnere seg til
Artikkelside

kvelde

verb

Opphav

norrønt kvelda

Betydning og bruk

  1. bli kveld;
    mørkne
    Eksempel
    • det kveldet alt da vi dro;
    • det kveldes
  2. slutte arbeidet for dagen;
    gå til ro for kvelden
    Eksempel
    • de gamle har kveldet
  3. spise kveldsmat
    Eksempel
    • vi kveldet tidlig
  4. i overført betydning: dø
    Eksempel
    • nå har han kveldet
  5. i overført betydning: slutte å virke
    Eksempel
    • bilen har kvelda
Artikkelside

tørrlegging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å leie bort vann
    Eksempel
    • tørrlegging av elva
  2. det å slutte med salg og skjenking av alkohol
    Eksempel
    • utestedet risikerer tørrlegging
Artikkelside

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • ha mange soldater under våpen
    • i overført betydning:
      • ordet er det sterkeste våpenet hennes
  2. (del av en) forsvarsgren, våpenart
    Eksempel
    • flyvåpen, ingeniørvåpen
  3. Eksempel
    • flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å stride
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
Artikkelside

vranglås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Faste uttrykk

  • gå i vranglås
    • om lås eller gjenstand med lås: sette seg fast og være umulig eller vanskelig å åpne
      • låsen har gått i vranglås;
      • døra har gått i vranglås
    • slutte å fungere;
      kjøre seg fast;
      slå seg vrang
      • forhandlingene gikk i vranglås;
      • sjefen har gått helt i vranglås
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

venne

verb

Opphav

norrønt venja; beslektet med vane

Betydning og bruk

gjøre til vane;
lære opp
Eksempel
  • venne kalven til å stå på bås;
  • de har vent seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venne av
    få til å slutte med en vane
    • venne av et barn med å få bryst
  • venne seg av med
    legge av en vane
    • han vente seg av med å røyke
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket! – si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen ut – hele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut
    • ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe (1)
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    • dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

tørn 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. omgang med tau eller trosse rundt pæl
  2. løkke eller snurr på tau eller trosse
    Eksempel
    • linen har fått tørn

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle;
    gi seg
    • nå må du ta tørn
Artikkelside

ty 1

verb

Opphav

norrønt þýða ‘blidgjøre’; jamfør ty (2

Betydning og bruk

søke beskyttelse hos;
slutte seg til
Eksempel
  • ty inn i koia under uværet;
  • han tydde til sine venner for å få støtte

Faste uttrykk

  • ty til
    gripe til;
    ta i bruk
    • ty til ulovlige midler;
    • hun tyr til alkohol når livet blir vanskelig
Artikkelside

Nynorskordboka 196 oppslagsord

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger fortsetje med;
    halde opp med;
    ta slutt
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • dei har slutta av for dagen;
    • ho slutta i songkoret;
    • du bør slutte å drikke;
    • skulen sluttar 20. juni
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. vere tett inntil;
    leggje seg stramt omkring;
    høve, passe;
    Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
  4. danne, samle
    Døme
    • ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
    • brukt som adjektiv:
      • gå i slutta tropp;
      • eit festlokale for slutta lag
  5. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein slutta straumkrins
  6. semjast om;
    avtale;
    Døme
    • slutte ein kontrakt;
    • slutte venskap med nokon;
    • dei slutta fred
  7. skrive kontrakt om
    Døme
    • slutte ein tankbåt;
    • slutte ei frakt
  8. konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    stø opp om
  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
  • slutte seg til
    • slå følgje med
    • seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    • tenkje seg til;
      resonnere seg til
Artikkelside

slute

sluta

verb

Opphav

norrønt slúta

Tyding og bruk

henge ned, vere nedbøygd, lute
Døme
  • greinene på trea sluter av all snøen
Artikkelside

takke 2

takka

verb

Opphav

norrønt þakka

Tyding og bruk

  1. uttrykkje takksemd;
    seie ‘takk’
    Døme
    • takke for hjelpa;
    • ho takka for gåva;
    • dei takkar for turen
  2. gje noko eller nokon æra eller ansvaret for;
    skulde
    Døme
    • det er mora å takke at ho er slik;
    • eg har berre meg sjølv å takke

Faste uttrykk

  • takka vere
    på grunn av;
    som følgje av;
    takk vere
    • det gjekk godt, takka vere bilbeltet
  • takke av
    • trekkje seg tilbake;
      ta avskil;
      slutte (i arbeid)
      • ho takka av etter mange år i styret
    • ta avskil med (nokon som sluttar i arbeid)
      • dei takka av gamle medarbeidarar
  • takke for seg
    • ta avskil og seie ‘takk’
      • gjestene takka for seg
    • slutte å verke
      • pc-en takka for seg
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
  • takke nei
    avslå
    • takke nei til tilbodet
  • takke seg til
    like noko betre enn noko anna;
    heller vilje ha
    • takke meg til den gamle ordninga
Artikkelside

takke av

Tyding og bruk

Sjå: takke
  1. trekkje seg tilbake;
    ta avskil;
    slutte (i arbeid)
    Døme
    • ho takka av etter mange år i styret
  2. ta avskil med (nokon som sluttar i arbeid)
    Døme
    • dei takka av gamle medarbeidarar
Artikkelside

takke for seg

Tyding og bruk

Sjå: takke
  1. ta avskil og seie ‘takk’
    Døme
    • gjestene takka for seg
  2. slutte å verke
    Døme
    • pc-en takka for seg
Artikkelside

vranglås, ranglås

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Faste uttrykk

  • gå i vranglås
    • om lås eller gjenstand med lås: setje seg fast og vere umogleg eller vanskeleg å opne
      • låsen gjekk i vranglås;
      • døra gjekk i vranglås
    • slutte å fungere;
      køyre seg fast;
      slå seg vrang
      • naboen har gått heilt i vranglås;
      • samtala gjekk i vranglås
Artikkelside

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside

ymte

ymta

verb

Opphav

norrønt ymta

Tyding og bruk

tale lausleg (om noko);
Døme
  • han ymta om at han kom ein tur;
  • han ymta på at han kom til å slutte snart

Faste uttrykk

  • ymte frampå om
    byrje å snakke om;
    snakke frampå om
    • ho ymtar frampå om at kommunen kan overta prosjektet
Artikkelside

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer
Artikkelside
Side 1 av 20