Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
374 treff

Bokmålsordboka 167 oppslagsord

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; se slutte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ferien lir mot slutten;
    • filmen hadde en trist slutt;
    • få (en) slutt;
    • ta slutt;
    • gjøre slutt på, få slutt på noe;
    • til slutt – til sist;
    • jeg er redd dette blir slutten for henne – redd at hun kommer til å dø
  2. siste del, rest
    Eksempel
    • spise slutten av brødet;
    • slutten av livet

Faste uttrykk

  • til siste slutt
    til siste øyeblikk
Artikkelside

slutt 2

adjektiv

Betydning og bruk

bare predikativt: endt, forbi
Eksempel
  • nå er turen slutt;
  • det er slutt mellom dem
Artikkelside

slutte

verb

Opphav

lavtysk sluten, betydning 5 etter latin concludere; se konkludere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • samle, ofte som adjektiv i perfektum partisipp:
      • gå i sluttet tropp;
      • sluttet orden
  2. Eksempel
    • slutte en strømkrets
  3. Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen
  4. Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred, vennskap
    • inngå kontrakt om
      • slutte en frakt, en tankbåt
  5. Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente
  6. gjøre ferdig, ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  7. holde opp
    Eksempel
    • slutte (av) for dagen;
    • slutte (med) å drikke;
    • slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om, støtte opp om
  • slutte seg sammen
    samle seg, slå seg sammen
  • slutte seg til
    tenke, resonnere seg til
  • slutte seg til
    slå følge med; erklære seg enig med, enig i
  • sluttet selskap
    privat sammenkomst (i leid lokale)
Artikkelside

slut

adjektiv

Opphav

jamfør i dialekter slute ‘henge ned’

Betydning og bruk

lut (3, lutende
Eksempel
  • slut i ryggen
Artikkelside

puh

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å gjengi lyden av kraftig utpust fordi en for eksempel er lettet eller utslitt
Eksempel
  • puh, så varmt det er!
  • puh, det gikk heldigvis bra til slutt!
Artikkelside

rosinen i pølsa

Betydning og bruk

høydepunktet;
det beste (som kommer til slutt);
Artikkelside

pølse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør islandsk pylsa

Betydning og bruk

  1. matrett av kjøttblanding, innmat eller lignende stappet i dyretarm eller etterligning av dyretarm
    Eksempel
    • selge varme pølser;
    • pølse med brød
  2. noe som ligner en pølse (1) i fasong

Faste uttrykk

  • en pølse i slaktetiden
    en bagatell i den store sammenhengen
  • rosinen i pølsa
    høydepunktet;
    det beste (som kommer til slutt);
    prikken over i-en
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sette bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Betydning og bruk

mange ganger;
til vanlig;
Eksempel
  • de møtes ofte;
  • hun løper oftere enn før

Faste uttrykk

Artikkelside

resignere 1

verb

Uttale

resigneˊre

Opphav

fra latin ‘oppheve’, opprinnelig ‘ta seglet av et brev’

Betydning og bruk

finne seg i, gi opp, gi avkall på;
jamfør resignert
Eksempel
  • han resignerte til slutt
Artikkelside

Nynorskordboka 207 oppslagsord

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av slutte

Tyding og bruk

  1. det at ein tilstand held opp;
    Døme
    • dagen lid mot slutten;
    • filmen hadde ein trist slutt;
    • få, gjere slutt på noko;
    • til slutt – til sist
  2. siste del, rest
    Døme
    • drikke slutten av brennevinet

Faste uttrykk

  • til siste slutt
    heilt til ende
Artikkelside

slutt 2

adjektiv

Tyding og bruk

berre predikativt: forbi, oppbrukt, til ende
Døme
  • no er turen slutt;
  • pengane tok slutt;
  • det er slutt mellom dei
Artikkelside

slute 2

sluta

verb

Opphav

norrønt slúta; av slote

Tyding og bruk

henge ned, vere nedbøygd, lute
Døme
  • greinene på trea sluter av all snøen
Artikkelside

slutte

slutta

verb

Opphav

lågtysk sluten, tyding 6 etter latin concludere; sjå konkludere

Tyding og bruk

  1. halde opp, ende;
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • slutte (å drive) sjøen;
    • skulen sluttar 20. juni;
    • slutte av for dagen;
    • slutte i songkoret;
    • slutte (med) å drikke
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
    • særleg i perfektum partisipp: samle
      • gå i slutta tropp;
      • slutta orden;
      • slutta lag – privat samkome
  4. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • i perfektum partisipp:
      • ein slutta straumkrins
  5. avtale, semjast om
    Døme
    • slutte fred, venskap;
    • slutte ein kontrakt
    • skrive kontrakt om
      • slutte ei frakt, ein tankbåt
  6. leie ut, konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte seg saman
    samle seg, slå seg saman
  • slutte seg til
    tenkje, resonnere seg til (noko)
  • slutte seg til
    slå følgje med, seie seg samd med
Artikkelside

slu

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

Artikkelside

slut 2

adjektiv

Opphav

av slute (2

Tyding og bruk

som hallar fram;
bøygd, lut (3
Døme
  • slut i ryggen
Artikkelside

prøyssar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; etter namnet på området Preussen (tidlegare fyrstedøme, så kongerike og til slutt delstat)

Tyding og bruk

  1. person frå det gamle Preussen
  2. person som held jernhard disiplin
Artikkelside

prøvetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid da ein person er på prøve, til dømes i ei stilling eller som lauslaten frå fengsel
    Døme
    • etter prøvetida fekk han fast stilling;
    • domen er 45 dagar i fengsel på vilkår med ei prøvetid på to år
  2. tid da ein har noko på prøve
    Døme
    • dei byrja å abonnere fast på avisa etter at prøvetida var slutt
  3. tid brukt til å øve inn noko, særleg eit teaterstykke
    Døme
    • framsyninga hadde ei prøvetid på fem veker
Artikkelside

purisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. det å arbeide for å erstatte lån (2, 3) frå andre språk med heimlege ord;
  2. retning i fransk målarkunst i tida etter kubismen med hovudvekt på enkle og klåre uttrykksformer
  3. det å ikkje ville blande inn noko nytt eller framandt;
    det å halde noko stilreint
    Døme
    • her er det slutt på purismen, dei blandar trekkspel, cello og andre instrument
Artikkelside

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Tyding og bruk

mange gonger;
til vanleg;
Døme
  • dei møtest ofte;
  • han syklar oftare til jobb om sommaren

Faste uttrykk

Artikkelside
Side 1 av 21