Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
16 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

slikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. berøre med tunge, sleike
    Eksempel
    • slikke en tallerken;
    • slikke (på) frimerket;
    • katten slikker seg – renser seg med tunga;
    • slikke seg om munnen – også: uttrykk for at en har lyst på noe;
    • kua slikker salt;
    • slikke i seg;
    • slikke sol – sole seg, nyte sola
  2. bevege seg som tunger
    Eksempel
    • flammene slikket oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke sine sår
    prøve å komme til krefter igjen;
    prøve komme seg igjen etter et nederlag
Artikkelside

slikke sine sår

Betydning og bruk

prøve å komme til krefter igjen;
prøve å komme seg igjen etter et nederlag;
Artikkelside

sår 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sár; jamfør sår (2

Betydning og bruk

  1. skade på hud eller slimhinne
    Eksempel
    • forbinde et sår;
    • et sår på albuen;
    • såret har sluttet å blø
  2. skade på overflaten av noe
    Eksempel
    • en furu med svære sår i barken;
    • bilen hadde noen sår i lakken;
    • sår i landskapet etter anleggsvirksomhet
  3. sjelelig smerte;
    sorg, pine
    Eksempel
    • rippe opp i gamle sår

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noe en får som erstatning for det en ville ha;
    lindring, trøst
  • slikke sine sår
    prøve å komme til krefter igjen;
    prøve å komme seg igjen etter et nederlag
  • strø salt i såret
    gjøre vondt verre
Artikkelside

suge

verb

Opphav

norrønt súga

Betydning og bruk

  1. dra inn gjennom munn eller nese
    Eksempel
    • suge på pipa;
    • suge inn lukten av vår;
    • mange rovdyr suger blodet av byttet sitt
  2. smatte, slikke
    Eksempel
    • suge på drops
  3. trekke til seg
    Eksempel
    • pumpa suger ikke som den skal;
    • støvsugeren suger godt;
    • mattene suger opp all fuktighet;
    • Oslo-gryta har sugd til seg folk fra hele landet;
    • suge i seg hvert ord;
    • suge til seg kunnskap
  4. Eksempel
    • sulten sugde i brystet
  5. være lite tilfredsstillende;
    vekke ubehag
    Eksempel
    • kjærlighetssorg suger

Faste uttrykk

  • ikke suge av eget bryst
    ikke finne på (noe) selv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren
  • suge på labben
    ha dårlig økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    arme ut;
    utsuge
Artikkelside

slikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slikke

Betydning og bruk

liten mengde, slant
Eksempel
  • få en liten slikk;
  • selge noe for en slikk og ingenting
Artikkelside

sleike

verb

Opphav

norrønt sleikja

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sleike seg rundt munnen
Artikkelside

lekker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , av lecken ‘slikke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et lekkert måltid
  2. om gjenstand: av god kvalitet;
    Eksempel
    • en lekker jakke;
    • en lekker spisestue
  3. med flott og attraktivt utseende
    Eksempel
    • en lekker fyr;
    • en lekker jente
  4. som er vel utført
    Eksempel
    • lekker pasning;
    • en lekker avslutning snek seg inn i venstre hjørne

Faste uttrykk

  • gjøre seg lekker
    • pynte seg
    • prøve å innynde seg eller gjøre seg attraktiv
      • byen gjør seg lekker for bilistene
Artikkelside

slikk 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å slikke
Eksempel
  • hunden gav meg et slikk i ansiktet
Artikkelside

lepje

verb

Opphav

av leppe

Betydning og bruk

slikke eller slurpe i seg
Eksempel
  • katten lepjer fløte;
  • lepje i seg
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

slikke

slikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slikke (av) tallerkenen;
    • slikke seg om munnen – òg: vise at ein har lyst på noko;
    • slikke sol – nyte sola, sole seg
  2. tøye seg som tunger
    Døme
    • elden slikka oppover veggen
Artikkelside

slikke såra sine

Tyding og bruk

prøve å kome til krefter att;
prøve å kome seg att etter eit nederlag;
Sjå: slikke, sår
Artikkelside

sår 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sár; jamfør sår (2

Tyding og bruk

  1. skade på hud eller slimhinne
    Døme
    • forbinde eit sår;
    • eit sår på leggen;
    • såret har slutta å blø
  2. skade på overflata av noko
    Døme
    • ei furu med svære sår i borken;
    • sår i lakken;
    • store sår i landskapet etter utbygginga
  3. sjeleleg smerte;
    sorg, hugverk, pine
    Døme
    • rive opp gamle sår

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
    lindring, trøyst
  • slikke såra sine
    prøve å kome til krefter att;
    prøve å kome seg att etter eit nederlag
  • strø salt i såret
    gjere vondt verre
Artikkelside

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Døme
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Døme
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Døme
    • å gå på skule syg

Faste uttrykk

  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket
Artikkelside

slikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slikke

Tyding og bruk

svært lita mengd;
Døme
  • få berre ein liten slikk;
  • selje garden for slikk og ingenting
Artikkelside

sleike, sleikje

sleika, sleikja

verb

Opphav

norrønt sleikja

Tyding og bruk

  1. stryke over eller reinse med tunga;
    Døme
    • sleike fingeren;
    • sleike (av) tallerkenen;
    • sleike seg rundt munnen
Artikkelside

slikk 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å slikke;
Døme
  • hunden gav meg eit slikk i andletet
Artikkelside