Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1448 treff

Bokmålsordboka 687 oppslagsord

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Betydning og bruk

  1. som har den eller den egenskapen;
    av det eller det slaget;
    Eksempel
    • slike sko vil jeg også ha;
    • hva koster en slik lue?
    • det var slik en vakker dag
  2. den slags
    Eksempel
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderende for å få fram at noe er godt eller dårlig
    Eksempel
    • slike ski han hadde!
    • og slikt skal være lærer!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Eksempel
    • gjør det slik;
    • det ser slik ut;
    • det falt seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av gårde slik en står og går;
    • ikke skrik slik;
    • jeg fryser slik på beina

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjøre
    like godt kunne gjøre det ene som det andre
  • slik som
    • brukt i sammenligning: på samme måte som, likedan
      • jeg vil bli slik som du er
    • brukt foran en opprekning eller eksempler
      • de liker seg i storbyer, slik som London og Paris
    • brukt i utrop
      • slik som dere roter!
    • brukt for å uttrykke årsak
      • jeg får ikke sove slik som dere bråker
  • slikt slag
    det samme;
    ett fett
Artikkelside

-tydig

adjektiv

Opphav

av tyde (2

Betydning og bruk

som har slik betydning som førsteleddet sier;
Artikkelside

synkronisere

verb

Opphav

av synkron

Betydning og bruk

  1. gjøre samtidig;
    skape samtidighet
    Eksempel
    • danserne synkroniserte bevegelsene
  2. sette lyd til en film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilde
  3. i IT: gjøre informasjon som ligger lagret i to ulike systemer helt eller delvis lik
    Eksempel
    • programvaren gjør det mulig å synkronisere kalender og kontakter med pc-en
Artikkelside

tie

verb

Opphav

norrønt þegja

Betydning og bruk

  1. bli taus;
    slutte å snakke eller gi lyd fra seg
    Eksempel
    • du må tie når andre snakker;
    • ti stille!
  2. unnlate å nevne
    Eksempel
    • pressen kan ikke tie i en slik sak
  3. holde tett, holde på en hemmelighet
    Eksempel
    • hun tier med det hun vet

Faste uttrykk

  • den som tier, samtykker
    taushet tolkes som enighet
  • tie i hjel
    usynliggjøre ved å bevisst ikke nevne noe
Artikkelside

vrenge

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Betydning og bruk

  1. snu innsiden ut;
    vri slik at vrangsiden vender ut
    Eksempel
    • vrenge genseren;
    • vrenge lommene;
    • vinden vrengte paraplyen;
    • jeg vrenger av meg de våte klærne
    • brukt som adjektiv:
      • en vrengt paraply
  2. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjøre om
    Eksempel
    • han vrengte munnen til et spydig smil;
    • hun vrenger på stemmen;
    • sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen;
    • vrenge gitaren
    • brukt som adjektiv:
      • vrengte gitarriff
  3. (under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre;
    Eksempel
    • vrenge sjelen sin;
    • artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
  4. gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe;
    Eksempel
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • vrenge på ordene;
    • de vrenger på sannheten

Faste uttrykk

  • vrenge seg
    • vri seg så innsiden kommer ut
      • paraplyen vrengte seg
    • knytte seg av kvalme eller vemmelse
      • magen vrengte seg
Artikkelside

usagt

adjektiv

Betydning og bruk

ikke sagt
Eksempel
  • usagte ord;
  • ønske noe usagt;
  • det skal være usagt om det forholder seg slik – jeg kan eller vil ikke uttale meg om det forholder seg slik
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside

granngivelig

adverb

Opphav

beslektet med grann (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • det hørtes granngivelig slik ut;
  • jeg husker granngivelig at hun sa det;
  • slik ser det granngivelig ut
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

fatt 1

adjektiv

Opphav

jamfør tafatt

Betydning og bruk

som det står til;
stelt
Eksempel
  • være galt fatt;
  • er det slik fatt?
Artikkelside

Nynorskordboka 761 oppslagsord

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    av det eller det slaget;
    Døme
    • slike sko vil eg òg ha;
    • kva kostar ein slik mobil?
    • det var slik ein fin dag
  2. den slags;
    såvore
    Døme
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Døme
    • slike ski ho hadde!
    • og slikt skal vere lærar!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Døme
    • gjer det slik;
    • det ser slik ut;
    • det fall seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av stad slik ein står og går;
    • ikkje skrik slik;
    • eg frys slik på føtene

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjere
    like godt kunne gjere det eine som det andre
  • slik som
    • brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
      • eg vil bli slik som du er
    • brukt framfor ei opprekning eller døme
      • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
    • brukt i utrop
      • slik som de rotar!
    • brukt for å uttrykkje årsak
      • eg får ikkje sove slik som de bråkar
  • slikt slag
    det same;
    eitt feitt
Artikkelside

slikje, slike

slikja, slika

verb

Opphav

samanheng med slim

Tyding og bruk

  1. vere glatt og glinsande
    Døme
    • det slikte i hestehåra
  2. gjere slett og glatt;
Artikkelside

-tydig

adjektiv

Opphav

av tyde (2

Tyding og bruk

som har tyding slik førsteleddet seier;
Artikkelside

synkronisere

synkronisera

verb

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

  1. gjere samtidig;
    skape samsvar i tid
    Døme
    • dansarane synkroniserte rørslene
  2. setje lyd til ein film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilete
  3. i IT: gjere informasjon som ligg lagra i to ulike system heilt eller delvis lik
    Døme
    • programvara gjer det mogleg å synkronisere kalendar og kontaktar med pc-en
Artikkelside

-fengd

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt -fengr; samanheng med få (2

Tyding og bruk

  1. som er å få, som finst slik som førsteleddet seier; til dømes fåfengd (2, lettfengd og snarfengd
  2. som er slik voren som førsteleddet seier; til dømes hardfengd og tynnfengd
  3. som har (fått åtak av) det som førsteleddet seier; jamfør fengje (3, 3), til dømes feberfengd, giftfengd og pestfengd
Artikkelside

-føttes

adverb

Opphav

av fot (1

Tyding og bruk

med slik fotstilling som førsteleddet seier;
i ord som andføttes
Artikkelside

føtt

adjektiv

Opphav

norrønt fǿttr; av fot (1

Tyding og bruk

  1. som er (slik eller slik) laga eller utrusta med omsyn til føter
    Døme
    • hesten er godt føtt
  2. brukt som etterledd i samansetjingar: med slik fot som førsteleddet nemner;
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: med det talet på føter som førsteleddet nemner;
    i ord som firføtt
Artikkelside

-fota

adjektiv

Opphav

av fot (1

Tyding og bruk

  1. med slik fot som førsteleddet nemner;
    i ord som lettfota
  2. med så mange føter som førsteleddet nemner;
    i ord som firfota (1) og femfota
Artikkelside

umogleg, umogeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller berre med store vanskar lèt seg gjere eller gjennomføre;
    Døme
    • ei umogleg oppgåve;
    • det er plent umogleg å kome over her;
    • krevje noko umogleg av nokon
    • brukt som adverb:
      • det kan umogleg vere rett;
      • ein umogleg lang film
  2. som ikkje kan vere tilfelle eller tenkjast;
    Døme
    • ein større kjærleik er umogleg;
    • det er ikkje umogleg at han kjem litt seint
  3. svært vanskeleg;
    Døme
    • bilen er så umogleg i dag;
    • vere heilt umogleg å samarbeide med

Faste uttrykk

  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
  • gjere seg umogleg
    arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast
    • gjere seg umogleg som statsministerkandidat
Artikkelside

-æt

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt ætr ‘som kan etast’; samanheng med ete (2

Tyding og bruk

som et slik som førsteleddet nemner;
i ord som småæt og storæt
Artikkelside