Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1414 treff

Bokmålsordboka 672 oppslagsord

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Betydning og bruk

  1. av det eller det slag, sånn
    Eksempel
    • slike sko vil jeg også ha;
    • er du en slik fyr;
    • hva koster en slik lue?
    • det var slik en vakker dag
    • den slags
      • slikt hender ofte
    • vurderende, ofte nedsettende:
      • og slikt skal være lærer;
      • slike ski han hadde! – så flotte ski han hadde!
  2. i forbindelser som
    Eksempel
    • ha slikt å gjøre – like godt kunne gjøre det ene som det andre
  3. som adverb: på den(ne) måten, sånn
    Eksempel
    • gjør det slik;
    • det ser slik ut;
    • det falt seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av gårde slik en står og går;
    • ikke skrik slik;
    • jeg fryser slik på beina – fryser svært

Faste uttrykk

  • slikt slag
    det samme;
    ett fett
Artikkelside

anabole steroider

Betydning og bruk

syntetiske, kjemiske stoffer som ligner androgen (1, og som er ment å bygge opp proteiner og slik øke muskelmasse;
Artikkelside

steroid

substantiv intetkjønn

Uttale

stero-iˊd

Opphav

av gresk stereos ‘fast’ og -oid (1

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en gruppe av organiske forbindelser som blant annet omfatter kjønnshormoner og binyrehormoner

Faste uttrykk

  • anabole steroider
    syntetiske, kjemiske stoffer som ligner androgen (1, og som er ment å bygge opp proteiner og slik øke muskelmasse
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

uthevelse

substantiv hankjønn

utheving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å markere tekst (typografisk) slik at den blir tydeligere
Eksempel
  • uthevelser i løpende tekst
Artikkelside

gyllen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. forgylt, gullgul, skinnende, av gull
    Eksempel
    • gyllen glans;
    • gylne rammer;
    • gylne kanter
  2. gullignende, gullgul og skinnende
    Eksempel
    • gyllen glans
  3. strålende, herlig
    Eksempel
    • gylne tider;
    • gylne drømmer;
    • gylne løfter
  4. Eksempel
    • en gyllen regel

Faste uttrykk

  • den gylne middelvei
    balansert synspunkt, standpunkt eller handlingsmåte der en ikke går til noen ytterligheter
    • finne den gylne middelvei;
    • velge den gylne middelvei
  • det gylne snitt
    i matematikk: deling av et linjestykke i to deler slik at forholdet mellom hele linjestykket og den største delen er lik forholdet mellom den største delen og den minste
  • gyllen fallskjerm
    i overført betydning: godtgjørelse som personer i lederstillinger kan få om de må slutte før kontrakttiden er ute
Artikkelside

sjalusi 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som sjalusi (1 kalt slik fordi en innenfra kunne se det som skjedde utenfor, uten å bli sett selv

Betydning og bruk

skjerm eller gardin av brede, tynne, regulerbare ribber
Artikkelside

situert

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin situare ‘legge, stille’; av foreldet situere

Betydning og bruk

som er slik eller slik stilt, særlig økonomisk
Eksempel
  • være godt situert
Artikkelside

utposing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

utposning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør pose (2

Betydning og bruk

  1. det å stå ut slik at det dannes poser
  2. noe som buler ut
    Eksempel
    • utposinger i huden
Artikkelside

utmatte

verb

Betydning og bruk

  1. trette ut;
    svekke
  2. svekke fastheten i metall ved belastninger slik at det lett oppstår brudd
Artikkelside

Nynorskordboka 742 oppslagsord

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    av det eller det slaget;
    Døme
    • det var ein slik el. slik ein fin dag;
    • slike sko vil eg òg ha;
    • kva kostar ein slik blyant?
    • den slags, såvore
      • slikt hender ofte
    • nedsetjande:
      • og slikt skal vere lærar!
      • slike ski ho hadde! – så flotte ski ho hadde!
      • han fekk ta slikt han ville – han fekk ta så mykje han ville;
      • anna slikt til – dobbelt så mykje;
      • ho var no slik og slik – så som så;
      • ha slikt å gjere – like godt kunne gjere det eine som det andre
  2. som adverb: på den(ne) måten, så, sånn
    Døme
    • gjer det slik;
    • det ser slik ut;
    • det fall seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av stad slik ein står og går;
    • ikkje skrik slik;
    • eg frys slik på føtene – frys svært

Faste uttrykk

  • slikt slag
    det same;
    eitt feitt
Artikkelside

slike, slikje

slika, slikja

verb

Opphav

samanheng med slim

Tyding og bruk

  1. vere glatt og glinsande
    Døme
    • det slikte i hestehåra
  2. gjere slett og glatt;
Artikkelside

strang

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; same opphav som streng (2

Tyding og bruk

som har stram og bitter smak;
Døme
  • det var slik strang smak på sausen
Artikkelside

sjalusi 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som sjalusi (1 kalla slik fordi ein innanfrå kunne sjå det som skjedde utanfor utan å bli sett sjølv

Tyding og bruk

gardin eller skjerm av breie, tynne ribber som ein kan regulere
Artikkelside

situert

adjektiv

Opphav

gjennom perfektum partisipp av forelda bokmål situere; frå mellomalderlatin situare ‘leggje, stille’

Tyding og bruk

som er slik eller slik stilt, særleg økonomisk;
komen, stilt
Døme
  • vere dårleg økonomisk situert
Artikkelside

sitjeriktig, sitteriktig

adjektiv

Tyding og bruk

som er slik forma at ein sit godt og rett
Artikkelside

utposing

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør pose (2

Tyding og bruk

  1. det å bule ut slik at det blir danna posar
  2. noko som bular ut
    Døme
    • utposingar i huda
Artikkelside

utokke 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lei, uhyggjeleg kjensle;
    utriveleg stemning;
    Døme
    • kjenne, skape (slik) utokke;
    • utokken mellom dei
  2. Døme
    • utokken hans
Artikkelside

utilrådeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan tilrådast
Døme
  • det er utilrådeleg å gå der;
  • det er utilrådeleg å gjere det slik
Artikkelside

utheving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å markere tekst (typografisk) slik at han blir tydelegare
Døme
  • uthevingar i teksta
Artikkelside