Artikkelside

Nynorskordboka

skote 2

skota

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å skotaå skoteskotarskotahar skotaskot!skota!skote!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
skota + substantivskota + substantivden/det skota + substantivskota + substantivskotande

Opphav

av skote (1

Tyding og bruk

  1. ro ved å skuve årene frå seg, slik at båten går den vegen andletet vender;
  2. stake ein båt fram med ei skote (1, 1)