Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
85 treff
Bokmålsordboka
37
oppslagsord
slede
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sleði
Betydning og bruk
kjøredoning på to
meier
Eksempel
kjøre med hest og
slede
som etterledd i ord som
breislede
hundeslede
høyslede
del av maskin
eller
apparat som kan gli
eller
skyves fram og tilbake
Artikkelside
sledefell
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skinnfell til overbredsel i en slede
Artikkelside
sledehund
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hund som kan brukes til å trekke en
slede
(1)
Artikkelside
slodd
,
slodde
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
harv
til å knuse klumper i pløyd jord med
redskap til å preparere skiløyper med
stor kjelke
;
slede som brukes til å kjøre stein
eller lignende
Artikkelside
sledemei
substantiv
hankjønn
sledemeie
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mei
på
slede
(1)
Artikkelside
sledeføre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
føre
(
1
I)
som passer for en
slede
(1)
Artikkelside
spann
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, av
spannen
‘spenne’
Betydning og bruk
to
eller
flere trekkdyr spent for vogn, slede
eller
redskap
som etterledd i ord som
firspann
hundespann
tospann
Faste uttrykk
gå i spann
trekke sammen
arbeide i lag
;
samarbeide
Artikkelside
kjelke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kjalki
;
beslektet
med
kjøl
(
1
I)
Betydning og bruk
liten, lett
slede
(1)
til å trekke etter seg eller til å ake på snø og is med
Eksempel
ake på
kjelke
som etterledd i ord som
rattkjelke
skikjelke
Faste uttrykk
en kjelke i veien
en hindring som dukker opp
Artikkelside
bukk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bukkr
Betydning og bruk
betegnelse for hanndyret hos mindre drøvtyggere
Eksempel
jakte på en bukk
;
bukkene mekret
som etterledd i ord som
geitebukk
reinbukk
råbukk
sauebukk
brukt som etterledd i nedsettende betegnelser
for eksempel
jålebukk
stabukk
tullebukk
innretning som står på bein (og som kan minne om en
bukk
(
1
I
, 1)
)
Eksempel
sperre av et område med
bukker
;
bilen er kommet opp på bukken
som etterledd i ord som
sagbukk
sperrebukk
gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
Eksempel
kasse, hest og
bukk
;
han kom sjelden over bukken i gymtimen
fremste slede i
geitdoning
brukt som etterledd i navn på visse biller
for eksempel
husbukk
trebukk
Faste uttrykk
hoppe bukk
hoppe skrevs over en foroverbøyd person
de hoppet bukk i skolegården
hoppe bukk over
ikke ta hensyn til
;
utelate
neste post på programmet kan vi hoppe bukk over
Artikkelside
ås
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
áss
, kanskje
samme opprinnelse som
ås
(
2
II)
Betydning og bruk
bærebjelke
(1)
, særlig horisontal takbjelke
Eksempel
åsene bærer taket
som etterledd i ord som
gulvås
mønsås
takås
aksel
(
3
III
, 1)
, for eksempel i hjul
eller
slipestein
bom, stang eller tverrtre i ulike redskaper som for eksempel slede, kjelke, plog, drag
Artikkelside
Nynorskordboka
48
oppslagsord
slede
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleði
Tyding og bruk
køyredoning på to
meiar
Døme
køyre med hest og slede
som etterledd i ord som
breislede
hundeslede
høyslede
del av ein maskin
eller
eit apparat som kan gli
eller
skuvast att og fram
Artikkelside
fjetre
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fjǫturr
;
samanheng
med
fot
(
1
I)
Tyding og bruk
fotband
,
lekkje
(
1
I)
støttetre mellom langbjelke (rim) og mei på slede
eller
kjelke
tverrtre på slede
;
flautstokk
Artikkelside
geit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
geit
Tyding og bruk
klauvdyr av slekta
Capra
, brukt som husdyr til mjølke- og kjøtproduksjon
;
jamfør
tamgeit
Døme
drive med geiter
;
klive som ei geit
hodyr av klauvdyr
som etterledd i ord som
rågeit
tåpeleg
eller
jålete menneske
bakre slede i
geitdoning
;
jamfør
bukk
(
1
I
, 5)
Artikkelside
bukk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bukkr
Tyding og bruk
hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
som etterledd i ord som
geitebukk
reinsbukk
råbukk
sauebukk
brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
til dømes
jålebukk
stabukk
tullbukk
innretning som står på bein (og som kan minne om ein
bukk
(
1
I
, 1)
)
Døme
bordplata låg på bukkar
;
køyre bilen opp på bukken
som etterledd i ord som
sagbukk
sperrebukk
gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
Døme
kasse, hest og bukk
;
ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
fremste slede i
geitdoning
brukt som etterledd i namn på visse biller
til dømes
husbukk
trebukk
Faste uttrykk
hoppe bukk
hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
gutane hoppar bukk
hoppe bukk over
ikkje ta omsyn til
;
utelate
dei har hoppa bukk over avtala
Artikkelside
beite
4
IV
beita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
beita
‘få til å bite’
Tyding og bruk
om dyr: ete gras
eller
anna grøde på rot
Døme
rein som beiter i fjellet
la husdyr
beite
(
4
IV
, 1)
Døme
beite kyrne heime
nytte til
beite
(
3
III
, 2)
Døme
beite enga
samle
beit
(
1
I)
få fisk til å
bite
(3)
få noko kvast til å
bite
(4)
spenne (hest) føre slede, vogn
eller liknande
Døme
beite hesten for
;
beite ifrå
baute
,
loffe
(
2
II)
Artikkelside
sledehund
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hund som kan brukast til å trekkje ein
slede
(1)
Artikkelside
slodd
,
slodde
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slo
(
3
III)
Tyding og bruk
harv
(
1
I)
til å knuse klumpar i pløgd jord med
reiskap til å preparere skiløyper med
stor kjelke
;
slede som blir brukt til å køyre stein
eller liknande
Artikkelside
sledemei
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mei
på ein
slede
(1)
Artikkelside
sledeføre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
føre
(
1
I
, 1)
som høver for ein
slede
(1)
Artikkelside
tøyr
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þeyr
;
av
tø
(
2
II)
Tyding og bruk
mildvêr
,
tøvêr
(1)
,
linne
(
1
I)
;
snøsmelting
Døme
våren kjem med tøyr
;
tøyren tærte på snøen
berr mark
Døme
køyre slede på tøyren
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100