Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

slede

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sleði

Betydning og bruk

  1. kjøredoning på to meier
    Eksempel
    • kjøre med hest og slede
  2. del av maskin eller apparat som kan gli eller skyves fram og tilbake

sledefell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skinnfell til overbredsel i en slede

sledehund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hund som kan brukes til å trekke en slede (1)

slodd, slodde 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. harv til å knuse klumper i pløyd jord med
  2. redskap til å preparere skiløyper med
  3. stor kjelke;
    slede som brukes til å kjøre stein eller lignende

sledemei

substantiv hankjønn

sledemeie

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

sledeføre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

føre (1 som passer for en slede (1)

spann 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, av spannen ‘spenne’

Betydning og bruk

to eller flere trekkdyr spent for vogn, slede eller redskap

Faste uttrykk

  • gå i spann
    • trekke sammen
    • arbeide i lag;
      samarbeide

kjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjalki; beslektet med kjøl (1

Betydning og bruk

liten, lett slede (1) til å trekke etter seg eller til å ake på snø og is med
Eksempel
  • ake på kjelke

Faste uttrykk

  • en kjelke i veien
    en hindring som dukker opp

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Betydning og bruk

  1. betegnelse for hanndyret hos mindre drøvtyggere
    Eksempel
    • jakte på en bukk;
    • bukkene mekret
  2. brukt som etterledd i nedsettende betegnelser
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om en bukk (1, 1))
    Eksempel
    • sperre av et område med bukker;
    • bilen er kommet opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Eksempel
    • kasse, hest og bukk;
    • han kom sjelden over bukken i gymtimen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i navn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over en foroverbøyd person
    • de hoppet bukk i skolegården
  • hoppe bukk over
    ikke ta hensyn til;
    utelate
    • neste post på programmet kan vi hoppe bukk over

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som ås (2

Betydning og bruk

  1. bærebjelke (1), særlig horisontal takbjelke
    Eksempel
    • åsene bærer taket
  2. aksel (3, 1), for eksempel i hjul eller slipestein
  3. bom, stang eller tverrtre i ulike redskaper som for eksempel slede, kjelke, plog, drag

Nynorskordboka 48 oppslagsord

slede

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sleði

Tyding og bruk

  1. køyredoning på to meiar
    Døme
    • køyre med hest og slede
  2. del av ein maskin eller eit apparat som kan gli eller skuvast att og fram

fjetre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjǫturr; samanheng med fot (1

Tyding og bruk

  1. støttetre mellom langbjelke (rim) og mei på slede eller kjelke
  2. tverrtre på slede;

geit

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt geit

Tyding og bruk

  1. klauvdyr av slekta Capra, brukt som husdyr til mjølke- og kjøtproduksjon;
    jamfør tamgeit
    Døme
    • drive med geiter;
    • klive som ei geit
  2. hodyr av klauvdyr
  3. tåpeleg eller jålete menneske
  4. bakre slede i geitdoning;
    jamfør bukk (1, 5)

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk
  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala

beite 4

beita

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Tyding og bruk

  1. om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
    Døme
    • rein som beiter i fjellet
  2. la husdyr beite (4, 1)
    Døme
    • beite kyrne heime
  3. nytte til beite (3, 2)
    Døme
    • beite enga
  4. samle beit (1
  5. få fisk til å bite (3)
  6. få noko kvast til å bite (4)
  7. spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
    Døme
    • beite hesten for;
    • beite ifrå

sledehund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund som kan brukast til å trekkje ein slede (1)

slodd, slodde 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med slo (3

Tyding og bruk

  1. harv (1 til å knuse klumpar i pløgd jord med
  2. reiskap til å preparere skiløyper med
  3. stor kjelke;
    slede som blir brukt til å køyre stein eller liknande

sledemei

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mei på ein slede (1)

sledeføre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

føre (1, 1) som høver for ein slede (1)

tøyr

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þeyr; av (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • våren kjem med tøyr;
    • tøyren tærte på snøen
  2. berr mark
    Døme
    • køyre slede på tøyren