Bokmålsordboka
reinbukk, reinsbukk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en reinbukk | reinbukken | reinbukker | reinbukkene |
| en reinsbukk | reinsbukken | reinsbukker | reinsbukkene |
Betydning og bruk
hann av rein;
jamfør simle