Bokmålsordboka
ås 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ås | åsen | åser | åsene |
Opphav
norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som I åsBetydning og bruk
- horisontal takbjelke
Eksempel
- mønsås, takås
- aksel i hjul eller slipestein
- stokk som forbinder meie med overdel av slede