Nynorskordboka
geit
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei geit | geita | geiter | geitene |
Opphav
norrønt geitTyding og bruk
- klauvdyr av slekta Capra, brukt som husdyr til mjølke- og kjøtproduksjon;jamfør tamgeit
Døme
- drive med geiter;
- klive som ei geit
- hodyr av klauvdyr
- som etterledd i ord som
- rågeit
- tåpeleg eller jålete menneske
- bakre slede i geitdoning;jamfør bukk (1, 5)