Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
39 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

slarv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slarve

Betydning og bruk

uordentlig, slurvet person;
dårlig fyr;
løsmunnet person
Artikkelside

slarv 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å slarve
Eksempel
  • fusk og slarv;
  • fare med løgn og slarv
Artikkelside

slarve

verb

Opphav

beslektet med slarke

Betydning og bruk

  1. arbeide skjødesløst, slurve
    Eksempel
    • slarve vekk – somle bort
  2. Eksempel
    • folk slarver så mye
Artikkelside

larv 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med slarv (1 og slarke

Betydning og bruk

  1. udugelig kar;
  2. dårlig, upålitelig kar;
Artikkelside

fjås

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • meningsløst fjås;
  • de prater bare fjås
Artikkelside

bygdeslarv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

mudder 2

substantiv intetkjønn

Opphav

se mudre (2

Betydning og bruk

mumling;
Artikkelside

folkesnakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

løst og tidvis upålitelig snakk mellom folk;
Eksempel
  • det er bare folkesnakk;
  • det blir fort folkesnakk av slikt
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

slarv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slarve

Tyding og bruk

  1. slurvete og vørdlaus person
  2. dårleg, lausmunna person
Artikkelside

slarv 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ringt, slurvete arbeid
    Døme
    • fusk og slarv
  2. laus, upåliteleg tale;
    falskt rykte, baktale
    Døme
    • fare med lygn og slarv
Artikkelside

slarve

slarva

verb

Opphav

eigenleg ‘henge og slenge’

Tyding og bruk

  1. arbeide vørdlaust;
    Døme
    • slarve det frå seg
  2. fare med slarv (2, 2);
    Døme
    • slarve og snakke nedsetjande;
    • slarve om noko(n);
    • slarve på nokon
Artikkelside

lark

substantiv hankjønn

Opphav

av larke (2

Tyding og bruk

doven person, slarv, trave
Artikkelside

slarveprat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av prat

Tyding og bruk

Artikkelside

mudder 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mudre (2

Tyding og bruk

Artikkelside

på folkemunne

Tyding og bruk

Sjå: folkemunn
  1. Døme
    • kome på folkemunne
  2. i vanleg omtale
    Døme
    • stadnamna lever på folkemunne;
    • på folkemunne blir ho kalla ‘Maggen’
Artikkelside

vyrde 2, vørde 2

vyrda, vørda

verb

Opphav

norrønt virða, vyrða; av verd (4

Tyding og bruk

  1. akte, setje høgt;
    tykkje mon i
    Døme
    • vyrde framand kultur like høgt som sin eigen
    • i perfektum partisipp:
      • vyrde gjester!
      • Vyrde Prinsesse
  2. anse, bry seg om, ha noko med
    Døme
    • eg vil ikkje vyrde slik slarv;
    • ho vyrde ikkje å svare meg

Faste uttrykk

  • vyrde seg
    ha omsut for seg sjølv
Artikkelside

vase 3

vasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør norrønt vasast; eigenleg av vase (2

Tyding og bruk

  1. få i floke, ulage;
    rote saman
    Døme
    • vase (seg) i hop, saman;
    • vase seg fast
  2. fare med slarv, snakke tull, tøyse
    Døme
    • vase i hop ei historie;
    • gå berre og vase – drive ikring
Artikkelside

vas 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • for eit vas !
  • fare med vas;
  • snakke mykje vas
Artikkelside
Side 1 av 4