Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

slarv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slarve

Betydning og bruk

uordentlig, slurvet person;
dårlig fyr;
løsmunnet person

slarv 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å slarve
Eksempel
  • fusk og slarv;
  • fare med løgn og slarv

slarve

verb

Opphav

beslektet med slarke

Betydning og bruk

  1. arbeide skjødesløst, slurve
    Eksempel
    • slarve vekksomle bort
  2. Eksempel
    • folk slarver så mye

larv 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med slarv (1 og slarke

Betydning og bruk

  1. udugelig kar;
  2. dårlig, upålitelig kar;

fjås

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • meningsløst fjås;
  • de prater bare fjås

bygdeslarv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mudder 2

substantiv intetkjønn

Opphav

se mudre (2

Betydning og bruk

mumling;

folkesnakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

løst og tidvis upålitelig snakk mellom folk;
Eksempel
  • det er bare folkesnakk;
  • det blir fort folkesnakk av slikt

Nynorskordboka 31 oppslagsord

slarv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slarve

Tyding og bruk

  1. slurvete og vørdlaus person
  2. dårleg, lausmunna person

slarv 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ringt, slurvete arbeid
    Døme
    • fusk og slarv
  2. laus, upåliteleg tale;
    falskt rykte, baktale
    Døme
    • fare med lygn og slarv

slarve

slarva

verb

Opphav

eigenleg ‘henge og slenge’

Tyding og bruk

  1. arbeide vørdlaust;
    Døme
    • slarve det frå seg
  2. Døme
    • slarve og snakke nedsetjande;
    • slarve om noko(n);
    • slarve på nokon

lark

substantiv hankjønn

Opphav

av larke (2

Tyding og bruk

doven person, slarv, trave

slarveprat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av prat

Tyding og bruk

mudder 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mudre (2

Tyding og bruk

på folkemunne

Tyding og bruk

Sjå: folkemunn
  1. Døme
    • kome på folkemunne
  2. i vanleg omtale
    Døme
    • stadnamna lever på folkemunne;
    • på folkemunne blir ho kalla ‘Maggen’

vyrde 2, vørde 2

vyrda, vørda

verb

Opphav

norrønt virða, vyrða; av verd (4

Tyding og bruk

  1. akte, setje høgt;
    tykkje mon i
    Døme
    • vyrde framand kultur like høgt som sin eigen
    • i perfektum partisipp:
      • vyrde gjester!
      • Vyrde Prinsesse
  2. anse, bry seg om, ha noko med
    Døme
    • eg vil ikkje vyrde slik slarv;
    • ho vyrde ikkje å svare meg

Faste uttrykk

  • vyrde seg
    ha omsut for seg sjølv

vase 3

vasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør norrønt vasast; eigenleg av vase (2

Tyding og bruk

  1. få i floke, ulage;
    rote saman
    Døme
    • vase (seg) i hop, saman;
    • vase seg fast
  2. fare med slarv, snakke tull, tøyse
    Døme
    • vase i hop ei historie;
    • gå berre og vasedrive ikring

vas 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • for eit vas !
  • fare med vas;
  • snakke mykje vas