Nynorskordboka
slarke
slarka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slarkaå slarke | slarkar | slarka | har slarka | slark!slarka!slarke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slarka + substantiv | slarka + substantiv | den/det slarka + substantiv | slarka + substantiv | slarkande |
Opphav
samanheng med slarveTyding og bruk
- henge, sitje laust;
Døme
- skoa slarka;
- kjerrehjula slarka i navet
- gå gjerandslaus;
- gå tungt og bråkande;
Døme
- slarke seg i veg;
- gå og slarke omkring