Bokmålsordboka
sleiv 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sleiv | sleiven | sleiver | sleivene |
Betydning og bruk
- bevegelse som er gjort på en klossete, uvøren eller ukontrollert måte;jamfør sleivspark (1)
Eksempel
- skihopperen hadde en sleiv i nedslaget