Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
42 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

slappe av

Betydning og bruk

hvile; dabbe av (i iver);
Se: s
Artikkelside

senke garden

Betydning og bruk

Se: g
  1. i visse kampsporter: senke hender og underarmer så de ikke lenger beskytter hodet og overkroppen
    Eksempel
    • han senket garden litt for mye
  2. i overført betydning: slappe av og ikke lenger være forberedt på angrep eller vanskeligheter
    Eksempel
    • samfunnet må ikke senke garden for tidlig;
    • hun har lært seg å senke garden og slippe seg mer løs
Artikkelside

slappe

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre mindre stram, slakke
    Eksempel
    • slappe et tau
  2. i presens partisipp:;
    gjøre kraftløs, matt
    Eksempel
    • varmen virker slappende;
    • slappe av i sin iver – dabbe av

Faste uttrykk

  • slappe av
    • hvile;
      kople av
      • slappe av med en bok
    • bli mindre ivrig;
      roe ned
      • iveren har slappet av;
      • slapp av! Det går bra
Artikkelside

ikke løfte en finger

Betydning og bruk

være passiv;
Se: f, l
Eksempel
  • her kan du slappe av og ikke løfte en finger
Artikkelside

hvile 2

verb

Opphav

norrønt hvíla

Betydning og bruk

  1. ta seg en hvil;
    slappe av
    Eksempel
    • det blir ikke mye tid til å hvile;
    • hun lå og hvilte på sofaen
  2. være ut av bruk;
    ligge nede
    Eksempel
    • arbeidet hviler;
    • jorda hviler;
    • våpnene hviler
  3. ligge, støtte seg på
    Eksempel
    • hvile hodet i hendene;
    • lista som sengebunnen hviler på, er for smal;
    • det hviler en forbannelse over det huset
  4. ligge i sin grav
    Eksempel
    • her hviler …;
    • la henne hvile i sin grav;
    • hvil i fred
  5. gi hvile
    Eksempel
    • hvile beina;
    • hvile øynene på noe
  6. ligge tungt på en;
    være avhengig av
    Eksempel
    • all skylden hviler på meg;
    • ansvaret hviler på henne
  7. om planter: være i en hvileperiode (2)

Faste uttrykk

  • hvile middag
    sove litt etter middagen
  • hvile på sine laurbær
    ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjoner
  • hvile på årene
    • slutte å ro uten å trekke inn årene
    • ta det med ro
      • i denne bransjen kan en ikke hvile på årene
  • hvile seg
    ta seg en pause;
    slappe av
  • hvile ut
    bli uthvilt
  • på stedet hvil!
    brukt som kommandorop i militæret
  • stå på stedet hvil
    ikke komme videre i arbeid, utvikling eller lignende
Artikkelside

hvile seg

Betydning og bruk

ta seg en pause;
slappe av;
Se: h
Artikkelside

modus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘mål, måte’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som en påstand, et ønske eller et påbud
    Eksempel
    • moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
  2. om elektroniske apparater: innstilling (1), funksjon (4)
  3. mental tilstand
    Eksempel
    • jeg må gå inn i en modus der jeg klarer å slappe av
Artikkelside

lette 2

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Betydning og bruk

  1. gjøre lettere;
    gjøre mindre vanskelig
    Eksempel
    • lette en byrde;
    • det vil lette arbeidet;
    • lette adgangen til høyere utdanning
  2. frigjøre (fra plager og bekymringer);
    gjøre mindre trykkende, lindre, mildne
    Eksempel
    • lette trykket i beholderen;
    • jeg skulle ønske jeg kunne lette sorgen for deg;
    • kjenne seg lettet over noe
  3. Eksempel
    • de lettet ham for både kort og kontanter
  4. løfte litt;
    heve (seg)
    Eksempel
    • lette på skapet for å kikke under;
    • lette på lokket;
    • fuglene lettet;
    • det er på tide at vi letter på oss og går hjem
  5. Eksempel
    • tåka lettet;
    • det ser ut til at det letter opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjertet
    fortelle noe som har tynget en, slik at en får det bedre
    • jeg trenger å få lettet hjertet mitt
  • lette samvittigheten
    innrømme noe som har gitt en dårlig samvittighet, slik at en føler seg bedre
  • puste lettet ut
    kunne slappe av etter at noe vanskelig eller ubehagelig er overstått eller avverget
Artikkelside

avslapning, avslapping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å slappe av;
Eksempel
  • trenge avslapning;
  • avslapning på aksjemarkedet
Artikkelside

puste lettet ut

Betydning og bruk

kunne slappe av etter at noe vanskelig eller ubehagelig er overstått eller avverget;
Se: l, p
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

slappe av

Tyding og bruk

kvile;
i overført tyding: bli mindre ivrig;
Sjå: s
Døme
  • slappe av i brennhugen for noko
Artikkelside

puste ut

Tyding og bruk

slappe av;
kvile;
jamfør puste letta ut;
Sjå: p
Døme
  • han sette seg på ein benk og pusta ut
Artikkelside

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside

kople

kopla

verb

Opphav

av lågtysk koppelen; jamfør koppel

Tyding og bruk

  1. binde saman hundar i koppel (1);
    setje koppel (2) på hund
  2. feste to eller fleire einskilddelar saman;
    binde saman
    Døme
    • kople saman systema;
    • kople til høgtalaren
  3. bringe saman;
    sameine
    Døme
    • dei kopla politikarar og næringsliv
  4. finne samanheng mellom fenomen, hendingar eller personar
    Døme
    • kople lyd med bokstav
  5. formidle kontakt mellom to personar
    Døme
    • ho kopla forfattaren med den kjende saksofonisten

Faste uttrykk

  • kople av
    ta pause frå noko;
    slappe av
    • kople av frå kjas og mas i byen
  • kople frå
    bryte sambinding med;
    losne frå
    • kople frå vogna
  • kople inn
    • setje ei eining i samband med ei anna;
      setje i funksjon;
      slå på
      • kople inn straumen
    • involvere i ei sak eller ein prosess
      • politiet er kopla inn
  • kople om
    • endre sambandet mellom delar, gjenstandar eller nettverk
      • kople om leidningane
    • endre tankemønster eller liknande
      • det er ikkje lett å kople om mentalt
  • kople opp
    setje i drift;
    montere
    • kople opp nytt datautstyr
  • kople opp mot
    • bringe ei eining i kontakt med ei anna
      • høgspentlinjene skal koplast opp mot sjøkabelen
    • knyte eit forhold eller ei sak til noko anna
      • ulykka vart kopla opp mot alkoholbruken i gjengen
  • kople ut
    • setje ut av funksjon;
      slå av
      • kople ut straumen
    • slutte å tenkje på
      • no må du prøve å kople ut problema
Artikkelside

puste letta ut

Tyding og bruk

kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja;
Sjå: l, p
Artikkelside

leve livet

Tyding og bruk

nyte livet;
Sjå: l, l
Døme
  • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
Artikkelside

slappe

slappa

verb

Tyding og bruk

  1. gjere mindre stram;
    Døme
    • slappe ei line
  2. gjere slapp (2), kraftlaus
    Døme
    • varmen verkar slappande

Faste uttrykk

  • slappe av
    • kvile;
      kople av
      • slappe av med ei bok
    • bli mindre ivrig;
      roe ned
      • interessa har slappa av;
      • slapp av! Det gjer ikkje ondt
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho likar å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (4) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside

avspenning, avspaning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å slappe av og kvile (3;
    Døme
    • avspenning av muskulaturen
  2. i politikk: redusert spenning (1, 3)
    Døme
    • jobbe for internasjonal avspenning og fred
Artikkelside

avslapping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å slappe av;
Døme
  • overarbeidde musklar treng avslapping;
  • avslapping på aksjemarknaden
Artikkelside
Side 1 av 3