Avansert søk

713 treff

Bokmålsordboka 312 oppslagsord

slag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slag

Betydning og bruk

  1. (rask) bevegelse med stor kraft, med hånd eller redskap;
    det å slå (2, 1);
    Eksempel
    • løfte armen til slag;
    • slå harde slag med en slegge;
    • klokka slo ti slag;
    • laksen gjorde et slag med sporden;
    • et godt slag med racketen
  2. det at noe eller noen blir rammet (hardt);
    (ufrivillig) støt;
    dunk, dask
    Eksempel
    • få et slag av en stokk;
    • falle og få et slag i hodet
  3. jevn dunking fra noe;
    rytmisk sammentrekning
    Eksempel
    • hjertet slår rundt 70 slag i minuttet;
    • bølgenes slag mot båtsiden;
    • slagene i maskinen
  4. trist hendelse som skjer brått;
    ulykke
    Eksempel
    • å bli alene er et hardt slag for mange;
    • tapet var et slag for alle
  5. plutselig sykdomsanfall på grunn av svikt i livsviktige organ, oftest hjerne eller hjerte
    Eksempel
    • dø av slag
  6. væpnet kamp mellom fiendtlige styrker;
    militær trefning
    Eksempel
    • slaget ved Svolder;
    • vinne et slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • slaget om oppmerksomheten;
    • regjeringen tapte slaget;
    • han tapte slaget om gullet
  8. enkelt omgang av spill eller lek;
    Eksempel
    • et slag bridge;
    • skal vi ta et slag krokket?
  9. brettet kant på klær;
    Eksempel
    • slag på en jakke
  10. løstsittende overplagg uten ermer
  11. bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning;
    Eksempel
    • båten tok et slag opp mot vinden;
    • gå et slag bortover golvet
  12. fuktighet eller væte på noe
    Eksempel
    • det har gått slag i sengetøyet
  13. Eksempel
    • se slag etter gaupe
  14. brukt i sammensetning om noe som en slår mot;
    i ord som anslag og spikerslag

Faste uttrykk

  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • ha fritt slag
    full handlefrihet
  • i slag
    i god form
    • hun er virkelig i slag i dag;
    • jeg kjenner meg ikke i slag i kveld
  • med ett slag
    plutselig, brått
  • mellom slagene
    mellom to perioder med høy aktivitet
    • de slappet av mellom slagene;
    • hun fikk knapt tid til en matbit mellom slagene
  • på slaget
    nøyaktig på tiden;
    presis
    • på slaget sju åpnet døren seg
  • slag i slag
    i tett rekkefølge
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat

slag 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slagr, betydning trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

samling av ting med samme egenskaper eller karakteristikk;
jamfør slags
Eksempel
  • kaker av mange slag;
  • være enestående i sitt slag;
  • sjokolade av beste slaget;
  • mat av alt slag;
  • kaker av alle slag

Faste uttrykk

  • hva for slag?
    brukt som svar på noe uventet eller urimelig
    • hva for slag? Vil du hjem nå?
  • ikke det slag
    ingenting
    • ikke det slag fikk jeg gjort i ferien
  • mangt slag
    mange ting
    • hun hadde hørt mangt slag;
    • de fant på mangt slag
  • sju slag
    sju typer kaker (bakt til jul)
    • hun bakte alle sju slagene

slag 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Schlag; samme opprinnelse som slag (1

Betydning og bruk

mindre hus eller tilbygg

slage

verb

Opphav

av slag (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • båten slager utover
  2. gå i sikksakk, sjangle

to 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en bukse med godt to i
  2. i overført betydning: egenskaper, slag (2
    Eksempel
    • jenta har godt to i seg

tortilla

substantiv hankjønn

Uttale

tårtilˊja, tårtilˊla eller  tortilˊja, tortilˊla

Opphav

spansk diminutiv av torta ‘kake’

Betydning og bruk

  1. mykt flatbrød laget av maismel eller hvetemel, opprinnelig fra Mexico, gjerne spist brettet eller sammenrullet med fyll av ulikt slag;
    lefse, lompe
    Eksempel
    • tortillaen var fylt med salat og linser;
    • de hadde tortilla til middag
  2. tykk omelett med poteter, opprinnelig fra Spania

straffe 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekstra spark, kast eller slag direkte mot mål som kan tildeles et lag når en motspiller bryter reglene i eget straffefelt;
Eksempel
  • dømme straffe;
  • brenne en straffe;
  • skåre på straffe

sisten

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av sist (1

Betydning og bruk

  1. sistemann i lek
    Eksempel
    • bli sisten
  2. barnelek der det gjelder å nå igjen en deltaker og gi hen et slag idet en roper ‘sisten!’
    Eksempel
    • gi en sisten

piskesnert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. slag av pisk (1, 1);
    jamfør snert (3)
    Eksempel
    • han lot hesten smake piskesnerten
  2. i overført betydning: hard og kritiserende ytring eller opprivende hending
    Eksempel
    • skribenten har fått føle piskesnerten

Faste uttrykk

  • som en piskesnert
    brått, uventet og sårende
    • ordene rammet som en piskesnert

utfisket, utfiska

adjektiv

Betydning og bruk

tømt for fisk (av ett eller flere slag);
fisket tom
Eksempel
  • utfiskede fjellvann

Nynorskordboka 401 oppslagsord

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. (rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
    det å slå (2, 1);
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med racketen;
    • kvalen gjorde eit slag med sporden
  2. det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
    (ufrivillig) kraftig støyt;
    dunk, dask
    Døme
    • falle og få eit slag i hovudet
  3. jamn dunking frå noko;
    rytmisk samandraging
    Døme
    • slaga i maskinen;
    • høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
    • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
  4. lei hending som råkar brått og kraftig;
    ulykke
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag;
    • det var eit slag for heile familien
  5. plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
    Døme
    • han har fått slag;
    • døy av slag
  6. væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
    militær trefning
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • vinne eit slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • slaget om sjåarane;
    • ho vann slaget om gullet;
    • opposisjonen tapte slaget
  8. einskild omgang av leik eller spel;
    Døme
    • eit slag krokket;
    • skal vi ta eit slag kort?
  9. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  10. laustsitjande overplagg utan ermar
  11. rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  12. råske eller væte på noko
    Døme
    • det har gått slag i handkleda
  13. Døme
    • sjå slag etter gaupe
  14. om båtar: overgang mellom side og botn;
  15. brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
    i ord som spikarslag

Faste uttrykk

  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • ha fritt slag
    ha full handlefridom
  • i slag
    i god form
    • han er verkeleg i slag i kveld;
    • eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
  • med eitt slag
    brått, plutseleg
  • mellom slaga
    mellom to periodar med høg aktivitet
    • deltakarane kvilte mellom slaga;
    • han tok ein matbit mellom slaga
  • på slaget
    nøyaktig på tida
    • han stod på døra på slaget tolv
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet

slag 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slagr, tydinga truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

samling av ting med sams eigenskapar eller karakteristikk;
jamfør slags
Døme
  • varer av alle slag;
  • den einaste av sitt slag;
  • klede av beste slaget;
  • varer av alle slag;
  • han finn på alt slag

Faste uttrykk

  • anna slag
    andre greier;
    annleis
    • det var anna slag å fare på fiske enn dei hadde trudd
  • ikkje det slag
    ingenting
    • han gjorde ikkje det slag heile helga
  • kva for slag
    brukt som svar på noko uventa eller urimeleg
    • kva for slag? Vil du heim no?
  • mangt slag
    mange ting eller typar
    • han likte musikk av mangt slag;
    • det er mangt slag vi skulle ha gjort
  • seie begge slaga om
    fortelje både godt og vondt om nokon eller noko
  • sju slag
    sju typar kake (bakt til jul)
    • bake sju slag kvart år

slag 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Schlag; same opphav som slag (1

Tyding og bruk

mindre hus, tilbygg

slage

slaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av slag (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • båten slagar innover
  2. gå i krokete linje;

tjørehjell, tjærehjell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: eit slag tjøreomn, laga som ein hjell over ei grop

tortilla

substantiv hankjønn

Uttale

tårtilˊja, tårtilˊla eller  tortilˊja, tortilˊla

Opphav

spansk diminutiv av torta ‘kake’

Tyding og bruk

  1. mjukt flatbrød laga av maismjøl eller kveitemjøl, opphavleg frå Mexico, gjerne ete samanrulla eller bretta med fyll av ulikt slag;
    lefse, lompe
    Døme
    • torillaar med salat, kylling og guacamole;
    • dei hadde tortilla til fredagstacoen
  2. tjukk omelett med poteter, opphavleg frå Spania

kakk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av kakke

Tyding og bruk

lett slag (med skarp lyd);
Døme
  • ein kakk med hamaren;
  • gje nokon ein kakk

straffe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ekstra spark, slag eller kast beint på mål som eit lag får tildelt når ein motspelar bryt visse reglar i eige straffefelt;
Døme
  • dømme straffe;
  • brenne ei straffe;
  • skåre på straffe

sisten

substantiv ubøyeleg

Opphav

substantivering av sist (1

Tyding og bruk

  1. den som blir sist i leik
    Døme
    • bli sisten
  2. barneleik der det gjeld å nå att ein deltakar og gje hen eit slag i det ein roper «sisten»
    Døme
    • gje nokon sisten

spesidalar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin species ‘art, slag’, opphavleg dalar in specie ‘dalar i eitt myntstykke’ til skilnad frå dalar kurant ‘dalar i småmynt’

Tyding og bruk

dansk-norsk mynteining frå 1600-talet til 1874