Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
40 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

skjønne

verb

Opphav

norrønt skynja; av skjønn (1

Betydning og bruk

ha greie på;
forstå, innse
Eksempel
  • ikke skjønne et ord;
  • dette er vanskelig, skjønner du;
  • skjønne at noe er på ferde

Faste uttrykk

  • ikke skjønne bæret
    ikke forstå noe som helst
    • elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
    • dette skjønner jeg ikke bæret av
  • skjønne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønner seg på biler
Artikkelside

skjønn 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk schone

Betydning og bruk

  1. pen, vakker
    Eksempel
    • skjønne farger;
    • en skjønn melodi;
    • et skjønt dikt
  2. herlig, lovende
    Eksempel
    • en skjønn drøm

Faste uttrykk

  • de skjønne kunster
    kunstarter som har det skjønne som mål, i motsetning til de funksjonsbestemte
  • i skjønn forening
    sammen, blandet
    • poesi og jazz i skjønn forening
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. som vokser eller lever i fri naturtilstand;
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • brukt som adverb:
      • planter som vokser vilt;
      • apene lever vilt på store deler av øya
  2. Eksempel
    • ville, forrevne fjell;
    • et vilt landskap
  3. som ikke kan orientere seg;
    Eksempel
    • gå seg vill
  4. som mangler kontroll eller hemninger;
    Eksempel
    • være vill av seg;
    • en vill dans;
    • være på vill flukt;
    • slagsmålet ble bare villere og villere;
    • vill av raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv;
    • det oppstod vill forvirring om resultatet
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strider mot sunn fornuft;
    Eksempel
    • bli vill og gal;
    • det var helt vilt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan;
    • er du helt vill?
    • høre et vilt rykte
  6. brukt som forsterkende adverb
    Eksempel
    • få besøk av vilt fremmede;
    • være vilt begeistret;
    • de er vilt forelsket

Faste uttrykk

  • i sin villeste fantasi
    innenfor det en kan forestille seg;
    med all sin forestillingsevne
    • jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva krig skal tjene til
  • på ville veier
    • på et sted der en ikke skal befinne seg;
      på avveier
      • butikkvinduet ble knust av en bil på ville veier;
      • møte på en elg på ville veier
    • på villspor når det gjelder moral, fornuft, fakta eller lignende
      • debatten er helt på ville veier;
      • grådigheten har ført dem på ville veier
Artikkelside

i sin villeste fantasi

Betydning og bruk

innenfor det en kan forestille seg;
med all sin forestillingsevne;
Se: vill
Eksempel
  • jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva krig skal tjene til
Artikkelside

hvilken vei vinden blåser

Betydning og bruk

hvordan en sak utvikler seg;
Eksempel
  • hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
  • han vet hvilken vei vinden blåser;
  • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • klare stjerner;
    • klar, kjølig høstluft
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikke omtåket;
      edru
    • med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå
Artikkelside

obskur

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘mørk’

Betydning og bruk

  1. moralsk tvilsom;
    Eksempel
    • obskure forretninger
  2. lite kjent
    Eksempel
    • en obskur maler
  3. vanskelig å skjønne;
Artikkelside

mening, meining

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av mene

Betydning og bruk

  1. tanke, innhold, betydning (i et ord, en ytring, en handling eller lignende);
    sammenheng, plan, hensikt
    Eksempel
    • skjønne meningen i det som blir sagt;
    • er det meningen at det skal være slik?
    • det som gir livet mening;
    • ta alt i beste mening;
    • det er vel en mening med det;
    • det var ikke meningen å skremme deg;
    • det er meningen å rive denne veggen
  2. oppfatning, overbevisning;
    Eksempel
    • skifte mening;
    • etter min mening;
    • det er min oppriktige mening;
    • gjøre seg opp en mening om noe;
    • det er bare én mening om den saken

Faste uttrykk

  • delte meninger
    ulike, ofte motsatte, meninger
    • det er delte meninger om saken
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
Artikkelside

må vite

Betydning og bruk

kan du vel skjønne;
Eksempel
  • jeg ble trett, må vite
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skjøne, skjønne

skjøna, skjønna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skynja; av skjøn

Tyding og bruk

ha greie på;
forstå, innsjå
Døme
  • skjøne samanhengen;
  • ikkje skjøne eit ord;
  • skjøne at noko er gale;
  • dette går ikkje, skjønar du

Faste uttrykk

  • ikkje skjøne bæret
    ikkje forstå noko som helst
    • elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende;
    • dette skjønar eg ikkje bæret av
  • skjøne på
    • gjere seg opp ei meining om (noko)
    • gje ei påskjøning
      • skjøne på nokon for innsatsen
  • skjøne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønar seg ikkje på politikk
Artikkelside

skjønn 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk schone

Tyding og bruk

Artikkelside

apostrofe

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˋfe

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort (frå)'; jamfør apo-

Tyding og bruk

i retorikk: høgtideleg tiltale (1, 1) til tenkt person, person som ikkje er til stades eller personifisert omgrep
Døme
  • ‘kom mai, du skjønne, milde!’ er ein apostrofe
Artikkelside