Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 142 oppslagsord

sider

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; opphavlig fra hebraisk sjekar ‘sterk, berusende drikk’

Betydning og bruk

eplevin

Artikkelside

side

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
Eksempel
- legge seg på siden;
- sette hendene i siden
på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
Eksempel
- bog og side av hjort
parti som vender utover;
ytterflate på langs av noe
Eksempel
- bilen veltet over på siden;
- han kommer opp på siden av henne;
- sidene i en trekant
- - bakside
  - fjellside
  - framside
  - skipsside
blad (3)
Eksempel
- sidene i en bok
del av rom, område eller tidsrom
Eksempel
- sitte på høyre side i kirken;
- gå på venstre side av veien;
- på begge sider av elva;
- på den andre siden av fjorden;
- på denne siden av nyttår
egenskap
Eksempel
- ha sine dårlige sider
område, del
Eksempel
- matematikk var ikke min sterke side;
- den økonomiske siden av saken;
- to sider av samme sak
kant eller retning til venstre eller høyre
Eksempel
- svinge til siden;
- dra teppet til side
parti (for eller imot)
Eksempel
- få tilslutning fra alle sider;
- ha noen på sin side;
- han på sin side ville ikke gjøre noe;
- delta i krigen på fransk side;
- jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
slektsgren;
jamfør farsside og morsside
Eksempel
- de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

legge til side
spare, gjemme
legge til side penger for framtiden;
planene er lagt til side
på siden av saken
utenfor det egentlige saksområdet
sette til side
overse
sette menneskerettighetene til side
side om side
på høyde med hverandre
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
stå ved noens side
være solidarisk med, hjelpe noen
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen;
forslaget har sine svake sider
ved siden av
- like inntil;
  rett i nærheten av
  det stod en person ved siden av bilen
- side om side med
  de satt ved siden av hverandre
- i tillegg (til)
  være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
være på den sikre siden
ha gardert seg

Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

kraft som et legeme virker på et underlag med;
tyngde (1)
Eksempel
- gå ned i vekt;
- selge fisk etter vekt;
- bære vekten av noe;
- legge vekten sin oppå noe;
- fordele vekten på begge sider av båten;
- flytte vekten over på det andre beinet
- - egenvekt
  - fødselsvekt
  - kroppsvekt
  - undervekt
i overført betydning: følelsesmessig byrde;
tyngde (4)
Eksempel
- segne under vekten av ansvaret;
- kjenne vekten av noens giftige blikk
vektsystem
Eksempel
- bruke titallssystemet i mål og vekt
så mye av en vare som en veier på én gang
Eksempel
- betale hundre kroner vekten for tørrfisk
redskap eller instrument til å veie med
Eksempel
- gå på vekta;
- veie noe på vekta
- - badevekt
  - brevvekt
gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
manual (1, 1)
Eksempel
- trene med vekter;
- løfte vekter
i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
Eksempel
- hun er vekt
i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter
- - bantamvekt
  - cruiservekt
  - fluevekt
  - lettvekt
  - tungvekt

Faste uttrykk

i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
legge vekt på
la (noe) telle sterkt;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
det legges stor vekt på stil og eleganse;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring

Artikkelside

velkomstdrikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

glass med drikke som en blir tilbudt ved ankomst til selskap eller lignende

Eksempel

servere sider som velkomstdrikk

Artikkelside

vendbar

adjektiv

Opphav

av vende ( og -bar

Betydning og bruk

som kan snus og brukes i begge retninger;

som kan vrenges og brukes med begge sider ut

Eksempel

vendbare seter i toget;
en vendbar frakk;
et vendbart trekk

Artikkelside

vendeplog

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plog som en kan vende skiftevis til begge sider

Artikkelside

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, trolig av lavtysk terninc; fra latin quaternio ‘firer i terningspill’

Betydning og bruk

kubisk spillebrikke med (oftest) seks like sider der hver side har mellom én til seks prikker
Eksempel
- spille med terninger;
- kaste terningene
lite, mer eller mindre kubisk stykke av noe, for eksempel av en matvare
Eksempel
- skjære kjøttet i terninger
- - buljongterning

Faste uttrykk

terningen er kastet
avgjørelsen er tatt;
jamfør loddet er kastet
trille terning
- anmelde med terningkast (2)
  hvis jeg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
- avgjøre noe tilfeldig
  de må ha trillet terning for å komme til denne avgjørelsen

Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

som har liten styrke;
veik, kraftløs
Eksempel
- ha svake muskler;
- han er fysisk svakere enn de andre guttene;
- en svak vind;
- motoren er for svak
som tåler lite;
sykelig, skrøpelig
Eksempel
- ha svake nerver;
- han er svak etter operasjonen
som har liten innvirkning eller kraft
Eksempel
- en svak protest;
- svak motstand;
- en svak gruppe
- brukt som substantiv:
  de svake i samfunnet;
  ta vare på de svakeste
- brukt som adverb:
  de svakest stilte skal skjermes
som har liten makt eller autoritet
Eksempel
- en svak ledelse
som en nesten ikke legger merke til
Eksempel
- kjenne en svak lukt;
- høre en svak lyd;
- en svak nedgang i arbeidsledigheten;
- inflasjonen ble svakere enn ventet
- brukt som adverb:
  rommet er svakt opplyst;
  terrenget helte svakt
lite fast;
unnfallende
Eksempel
- være svak i troen
lite solid;
usikker
Eksempel
- ha svak økonomi
lite vellykket;
dårlig
Eksempel
- en svak prestasjon;
- svake resultater;
- laget har fått en svak start på sesongen;
- en av forfatterens svakeste bøker;
- å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
- brukt som adverb:
  den norske krona står svakt
i grammatikk: med regelmessig bøying;
til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

det svake kjønn
utdatert betegnelse for kvinner
svak bøyning
bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
til forskjell fra sterk bøyning
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen;
forslaget har sine svake sider
svake substantiv
substantiv som ender på trykksvak vokal;
til forskjell fra sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsendelse i preteritum;
til forskjell fra sterke verb
'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
være svak for
gjerne ville ha;
ikke kunne motstå
han er svak for sjokolade

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
gjerne (2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
- være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
- brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
- brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

flersidig

adjektiv

Betydning og bruk

som viser flere ulike sider eller egenskaper;
jamfør allsidig og mangesidig
Eksempel
- en flersidig personlighet;
- jordbrukets flersidige rolle
som gjelder flere enn to parter i en sak eller i et forhold;
til forskjell fra ensidig (2) og tosidig (1)
Eksempel
- en flersidig handelsavtale;
- flersidige forhandlinger

Artikkelside

Nynorskordboka 137 oppslagsord

sider

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; opphavleg frå hebraisk sjekar ‘sterk, rusande drikk’

Tyding og bruk

eplevin

Artikkelside

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
Døme
- liggje på sida;
- setje hendene i sida
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
- kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter;
ytterflate på langs av noko
Døme
- bilen velta over på sida;
- bilen kom opp på sida av syklisten;
- sidene i ein trekant
- - bakside
  - fjellside
  - framside
  - skipsside
blad (3)
Døme
- sidene i ei bok;
- slå opp på side 200 i læreboka
del av rom, område eller tidsrom
Døme
- sitje på høgre sida i salen;
- gå på venstre sida av vegen;
- på andre sida av fjorden;
- på denne sida av nyttår
eigenskap
Døme
- ha sine gode sider
del, felt, område
Døme
- den økonomiske sida av saka;
- to sider av same saka
kant, retning til høgre eller venstre
Døme
- eg hadde ikkje venta dette frå den sida
parti (for eller imot)
Døme
- få tilslutnad frå alle sider;
- ha nokon på si side;
- ho på si side;
- vere med i krigen på feil side
slektsgrein;
jamfør farsside og morsside
Døme
- vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

leggje til side
spare, gøyme
ho legg til side litt pengar;
planane er lagde til side
på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side/sides
oversjå
få fullmakt til å setje til side forskrifter
side om side
på høgde med kvarandre;
jamsides
dei gjekk side om side
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten;
undersøkinga har svake sider
til sides
til ein annan stad;
bort
feie all tvil til sides;
ta eit steg til sides;
dra gardinene til sides
ved sida av
- like inntil
  han trefte ved sida av blinken
- jamsides med
  dei sat ved sida av kvarandre
- i tillegg (til)
  ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
vere på den sikre sida
halde seg trygg;
ha teke åtgjerder

Artikkelside

velkomstdrikk, velkomedrikk, velkommedrikk, velkomstdrykk, velkomedrykk, velkommedrykk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

glas med drikke som ein blir tilboden når ein kjem til selskap eller liknande

Døme

servere sider som velkomstdrikk

Artikkelside

vektleggje, vektlegge

vektleggja, vektlegga

verb

Tyding og bruk

la noko få stor betydning;

leggje vekt på

Døme

dei vektlegg ulike sider av historia;
nominasjonskomiteen skal vektleggje originalitet og stil

Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
tyngd (1)
Døme
- gå opp i vekt;
- selje fisk etter vekt;
- bere vekta av noko;
- leggje vekta si på senga;
- fordele vekta på båe sider av båten;
- flytte vekta over på det andre beinet
- - eigenvekt
  - fødselsvekt
  - kroppsvekt
  - nettovekt
  - slaktevekt
i overført tyding: kjenslemessig byrd;
tyngd (4)
Døme
- slite under vekta av ansvaret;
- kjenne vekta av eit langt liv
vektsystem
Døme
- bruke titalssystemet i mål og vekt
så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Døme
- ei vekt smør
reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
Døme
- leggje noko på vekta;
- bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
- - badevekt
  - fjørvekt
  - skålvekt
gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
Døme
- trene med vekter;
- lyfte vekter
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
Døme
- han er vekt
i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar
- - bantamvekt
  - cruiservekt
  - flugevekt
  - lettvekt
  - tungvekt

Faste uttrykk

i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt;
prisen på matpoteter i laus vekt
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
partiet legg vekt på økonomisk likskap

Artikkelside

vendbar

adjektiv

Opphav

av vende ( og -bar

Tyding og bruk

som ein kan snu og bruke i begge retningar;

som ein kan vrengje og bruke med begge sider ut

Døme

ei jakke med vendbart fôr;
vendbare sete i toget

Artikkelside

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

ta i staden for noko anna;
byte (3, 2)
Døme
- skifte bustad;
- andletet skiftar farge;
- han skifta skjorte
kle seg om
Døme
- eg må heim og skifte først
flytte (jernbanevogner)
Døme
- toget gjer eit opphald medan ein skiftar
gje kvarandre gjensidig;
utveksle
Døme
- skifte vondord;
- skifte augekast
fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
Døme
- skifte eit bu
endre seg, veksle
Døme
- vêret skifta alt i eitt
- brukt som adjektiv:
  skiftande bris;
  eit skiftande landskap

Faste uttrykk

skifte beite
gå over i anna verksemd;
ta til med noko nytt
skifte ham
- få ny ham (1)
- heilt skifte utsjånad eller lynne
  bygdesenteret har skifta ham
skifte på
byte på (å gjere noko)
skifte roret
leggje roret over til den motsett side
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
skifte ut
byte ut, fornye

Artikkelside

karré, karre 1

substantiv hankjønn

Uttale

kareˊ

Opphav

frå fransk, av latin quadratum; jamfør kvadrat

Tyding og bruk

firkantformasjon av bygningar
kjøtstykke som består av ei kotelettrad med bein
formasjon i dans der par er stilt opp i firkant med front mot kvarandre
stridsformasjon med front til fire sider

Artikkelside

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, truleg av lågtysk terninc; frå latin quaternio ‘firar i terningspel’

Tyding og bruk

kubisk spelebrikke med (oftast) seks like sider der kvar side har mellom éin til seks prikkar
Døme
- spele med terningar;
- kaste terningane
lite, meir eller mindre kubisk stykke av noko, til dømes av ei matvare
Døme
- skjere kjøt i terningar
- - buljongterning

Faste uttrykk

terningen er kasta
avgjerda er teken;
jamfør loddet er kasta
trille terning
- melde med terningkast (2)
  om eg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
- avgjere noko tilfeldig
  dei må ha trilla terning for å kome til denne konklusjonen

Artikkelside

geil 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt geil femininum; samanheng med gjel (

Tyding og bruk

(krøter)veg med gjerde (eller stengsler) på begge sider;
gote (1
smal gang mellom eller inni hus
kløft (3), gjel (2

Artikkelside

Resultater per side: