Nynorskordboka
vektleggje, vektlegge
vektleggja, vektlegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vektleggaå vektlegge | vektlegg | vektla | har vektlagt | vektlegg! |
| å vektleggjaå vektleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vektlagd + substantiv | vektlagt + substantiv | den/det vektlagde + substantiv | vektlagde + substantiv | vektleggande |
| vektleggjande | ||||
Tyding og bruk
la noko få stor betydning;
Døme
- dei vektlegg ulike sider av historia;
- nominasjonskomiteen skal vektleggje originalitet og stil