Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

gote 1, gutu

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei gotegotagotergotene
ei gutugutuagutuergutuene

Opphav

norrønt gata; same opphav som gate (1

Tyding og bruk

  1. veg, passasje med gjerde eller stengsle på sidene;
    Døme
    • jage buskapen gjennom gutua
  2. (utskoren) renne;
  3. langstrekt deld, grop (særleg i lendet);
    løp, far etter skred, tømmerløyping eller liknande