Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

sekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som sørger for en annens korrespondanse eller fører protokoll ved møter, forhandlinger og lignende, skriver;
    person som står for enklere saksbehandling og administrative oppgaver;
    medarbeider ved et sekretariat
    Eksempel
    • informasjonssekretær, partisekretær
  2. mindre skrivepult (med skrå skriveklaff til å slå ned)
Artikkelside

diktere

verb

Opphav

av latin dicere ‘si foran, befale’

Betydning og bruk

  1. lese opp til ordrett nedskriving;
    jamfør diktat (1
    Eksempel
    • diktere et brev til sekretæren
  2. kreve gjennomført;
    befale
    Eksempel
    • seierherren dikterte fredsbetingelsene;
    • jeg lar meg ikke diktere!
  3. innvirke på;
    forårsake
    Eksempel
    • kravet om kortere arbeidstid er diktert av ønsket om mer fritid
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

sekretær

substantiv hankjønn

Opphav

mellomalderlatin secretarius, eigenleg ‘person som tek vare på sekretet’; sjå sekret (1

Tyding og bruk

  1. person som steller med korrespondansen for ein annan eller andre (t d på eit kontor, i ein institusjon, ein komité og liknande) eller som fører protokoll i møte, drøftingar og liknande;
  2. tittel for visse funksjonærar
    Døme
    • rykkje opp frå sekretær til kontorsjef
  3. mindre skrivepult (med skrå skriveklaff til å slå ned)
Artikkelside

skrivearbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. arbeid som inneber skriving
    Døme
    • sekretæren gjer det meste av skrivearbeidet
  2. arbeid med å skrive tekster
    Døme
    • skrivearbeid for revy og teater
Artikkelside