Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

søyle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. slank støtte, stolpe (som bærer bue, tak og lignende)
    Eksempel
    • taket ble båret av søyler;
    • dorisk, jonisk søyle
  2. noe som ligner en søyle (1);
    Eksempel
    • søylene i et diagram
    • i sammensetninger:
      • ryggsøyle, røyksøyle, virvelsøyle

korintisk stil

Betydning og bruk

stilart som kjennetegnes ved søyler med kurvformede kapiteler prydet med bladverk;

skaft

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skapt

Betydning og bruk

  1. langt håndtak på våpen eller redskap
    Eksempel
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på en teskje
  2. del av støvel fra vristen og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovel er trædd inn på
  4. hver av flere hule søyler som bærer en oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste besinnelsen;
    komme ut av kontroll

korintisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • korintisk stil
    stilart som kjennetegnes ved søyler med kurvformede kapiteler prydet med bladverk

arkade

substantiv hankjønn

Uttale

arkaˋde

Opphav

gjennom fransk; fra latin arcus ‘bue’

Betydning og bruk

sammenhengende rekke av buer på frittstående søyler;

stolpediagram

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

diagram av loddrette søyler

buegang, bogegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hver av de tre bueformede gangene i tinningbeinet inne i øret
  2. overdekket gang der den ene eller begge sidene blir dannet av søyler med buer over
    Eksempel
    • klostergårdens bueganger

marmor

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marman; av gresk marmaros ‘steinblokk’

Betydning og bruk

hard, krystallinsk kalkstein
Eksempel
  • hogge i marmor;
  • søyler av marmor

herme 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den greske guden Hermes, som slike søyler opprinnelig forestilte

Betydning og bruk

firkantet søyle som øverst ender i et hode

søylehall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall (1 med søyler

Nynorskordboka 13 oppslagsord

søyle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. loddrett, helst sylinderforma, berande bygningsdel;
    Døme
    • taket kvilte på søyler;
    • dorisk, jonisk søyle
  2. noko som liknar ei søyle (1, 1)
    Døme
    • ryggsøyle;
    • vassøyle;
    • lage eit diagram med søyler

søle 1, søyle 2

substantiv hokjønn

Opphav

av søle (2

Tyding og bruk

  1. våt, kleimen masse av jord, leire;
    depel, gjørme
    Døme
    • vegen var full av søle
  2. rotne, svarte plantedelar

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på ei teskei
  2. del av ein støvel frå rista og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovel i ein vev er trædde inn på
  4. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste fatninga;
    kome ut av kontroll

korintisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • korintisk stil
    stilart som særmerkjer seg med søyler som har korgforma kapitel (1) prydde med lauvverk

korintisk stil

Tyding og bruk

stilart som særmerkjer seg med søyler som har korgforma kapitel (1) prydde med lauvverk;
Sjå: korintisk

bogegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kvar av dei tre bogeforma gangane i tinningbeinet inne i øyret
  2. overdekt gang der den eine eller båe sidene blir laga av søyler med bogar over
    Døme
    • bogegangane i kyrkja

arkade

substantiv hankjønn

Uttale

arkaˋde

Opphav

gjennom fransk; frå latin arcus ‘boge’

Tyding og bruk

samanhengande rekkje av boger på frittståande søyler;

søylegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gang (5) med søyler på sidene

søylehall

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

hall (1, 1) med søyler

søylerad

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rad av søyler