Avansert søk

70 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

ringe 3

verb

Opphav

norrønt hringja

Betydning og bruk

  1. få en klokke eller lignende til å lyde (1, 1);
    Eksempel
    • ringe med kirkeklokkene;
    • ringe på døra;
    • det ringer inn etter friminuttet;
    • telefonen ringer;
    • det ringer for ørene;
    • det ringte for siste runde for løperne
  2. Eksempel
    • ringe noen opp;
    • ringe til Bergen;
    • hun ringte etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen

ringe 4

verb

Opphav

av ring (1

Betydning og bruk

  1. sette ring på
    Eksempel
    • ringe en okse
  2. Eksempel
    • ringe inn noen

Faste uttrykk

  • ringe inn
    • omringe (2)
      • ringe inn oljeflaket med lenser
    • tegne ring rundt
    • ringen inn feilen med raudt
  • ringe seg
    bøye seg sammen i en ring;
    lage ring(er)
    • katten ringet seg sammen;
    • håret hennes ringer seg

ringe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hringja

Betydning og bruk

stort trekar

ringe 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. liten, ubetydelig
    Eksempel
    • en ringe gave
  2. fattig, fattigslig
    Eksempel
    • vokse opp i ringe kår

Faste uttrykk

  • ikke det ringeste
    ikke det minste
  • ingen ringere enn
    selveste
    • på gjestelista stod ingen ringere enn dronningen

ring 3

adjektiv

Opphav

jamfør ringe (2

Betydning og bruk

som er lite tess;
som har liten verdi;
dårlig
Eksempel
  • et ringt husvære

ambulanse

substantiv hankjønn

Uttale

ambulanˊse; ambulanˊgse

Opphav

fra fransk, av latin ambulare; av ambulere

Betydning og bruk

utrykningskjøretøy som frakter syke eller skadde (til et sykehus);
Eksempel
  • ringe etter ambulanse

ringe seg

Betydning og bruk

bøye seg sammen i en ring;
lage ring(er);
Sjå: ringe
Eksempel
  • katten ringet seg sammen;
  • håret hennes ringer seg

ikke det ringeste

Betydning og bruk

ikke det minste;
Sjå: ringe

direkte innvalg

Betydning og bruk

det at en kan ringe direkte til den enkelte linja på et telefonnummer med flere linjer uten å måtte gå om sentralbordet;
Sjå: innvalg

ingen ringere enn

Betydning og bruk

Eksempel
  • på gjestelista stod ingen ringere enn dronningen

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ringje 2, ringe 2

ringja, ringa

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å lyde (2;
    Døme
    • ringje med kyrkjeklokkene;
    • ringje inn ei høgtid;
    • ringje på døra;
    • det ringjer ut etter skuletimen;
    • det ringjer for øyra;
    • telefonen ringjer;
    • det ringde for siste runde for løparane
  2. Døme
    • ringje nokon opp;
    • han ringjer til ein ven;
    • ringje etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringjer nokre bjøller
    det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
    • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda

ringe 3

ringa

verb

Opphav

av norrønt hringa ‘setje ring på’ og hringja ‘kringsetja’

Tyding og bruk

  1. setje ring på
    Døme
    • ringe ein okse
  2. Døme
    • ringe inn nokon

Faste uttrykk

  • ringe inn
    • omringe (1)
      • ein steingard ringar inn hagen;
      • landskapet er ringa inn av fjell og brear
    • teikne ring rundt
      • ringe inn feilen med raudt
  • ringe seg
    bøye seg saman i ein ring;
    lage ring(ar)
    • katten ringa seg i hop;
    • håret hennar ringa seg;
    • dei ringar seg rundt elden

ringje 1, ringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hringja; av ring (1

Tyding og bruk

lågt trekar til å setje mjølk i (til surning);

ring 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk ringe

Tyding og bruk

  1. som er lite tess;
    som har liten verdi;
    dårleg
    Døme
    • eit ringt husvære;
    • ei ring gåve;
    • få ring betaling;
    • ei ring avling
  2. skral, skrøpeleg, sjukleg
    Døme
    • kjenne seg ring
  3. med låg sosial status;
    fattig, fattigsleg
    Døme
    • fødd i ringe kår;
    • etter mi ringe meining

Faste uttrykk

  • ikkje det ringaste
    ikkje det minste
  • ingen ringare enn
    sjølvaste
    • ingen ringare enn sjefen kom

ringe inn

Tyding og bruk

Sjå: ringe
  1. Døme
    • ein steingard ringar inn hagen;
    • landskapet er ringa inn av fjell og brear
  2. teikne ring rundt
    Døme
    • ringe inn feilen med raudt

ringe seg

Tyding og bruk

bøye seg saman i ein ring;
lage ring(ar);
Sjå: ringe
Døme
  • katten ringa seg i hop;
  • håret hennar ringa seg;
  • dei ringar seg rundt elden

nedringa

adjektiv

Opphav

etterleddet av ringe (3

Tyding og bruk

med utringing frå halsen ned på brystet;
Døme
  • ein nedringa kjole

ambulanse

substantiv hankjønn

Uttale

ambulanˊse; ambulangˊse

Opphav

frå fransk, av latin ambulare; av ambulere

Tyding og bruk

utrykkingskøyretøy som fraktar sjuke eller skadde (til eit sjukehus);
Døme
  • ringe etter ambulanse

kringsetje, kringsette

kringsetja, kringsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

ringe inne;
slå ring kring;
Døme
  • kringsetje fienden

kringgå

verb

Tyding og bruk

ringe inne;
gå rundt
Døme
  • beitedyra kringgjekk myra