Avansert søk

102 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘det å ta hensyn’, av respicere ‘se tilbake’

Betydning og bruk

aktelse, ærbødighet, lydighet
Eksempel
  • ha stor respekt for en;
  • sette seg i respekt

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om jeg så må si;
    unnskyld uttrykket;
    sant å si
    • han var, med respekt å melde, temmelig beruset

ærbødig

adjektiv

Opphav

lavtysk erbödich ‘villig’; beslektet med tysk erbieten ‘tilby’, betydning påvirket av ære og tysk ehr(er)bietig ‘ærbødig’

Betydning og bruk

  1. som viser stor aktelse eller respekt
  2. i superlativ eller med personlig pronomen til å undertegne brev: Ærbødigst NN eller Deres ærbødige NN

storslagen

adjektiv

Opphav

etterleddet av slå (2

Betydning og bruk

som vekker beundring og respekt;
Eksempel
  • en storslagen utsikt

med respekt å melde

Betydning og bruk

om jeg så må si;
unnskyld uttrykket;
Eksempel
  • han var, med respekt å melde, temmelig beruset

legende

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin legenda ‘det som bør leses’; av latin legere ‘samle, lese’

Betydning og bruk

  1. oppbyggelig fortelling om en helgens liv;
    fortelling med religiøst-mytisk innhold
    Eksempel
    • Selma Lagerlöfs legender
  2. fantastisk, utrolig sagn eller historie;
    Eksempel
    • legendene om Napoleon
  3. kjent person som oftest blir omtalt med respekt og beundring
    Eksempel
    • hun er en levende legende

holde i ære

Betydning og bruk

vise stor respekt;
Se: ære

ta hatten av for

Betydning og bruk

vise anerkjennelse eller respekt for;
Se: hatt

senke

verb

Opphav

norrønt søkkva

Betydning og bruk

  1. få til å synke;
    Eksempel
    • senke en båt
  2. fire ned
    Eksempel
    • de senket kisten i graven
  3. bøye (3, 1) eller rette nedover
    Eksempel
    • han senket hodet i respekt;
    • kommentaren fikk henne til å senke blikket
  4. sette ned;
    gjøre lavere
    Eksempel
    • butikken senker prisene;
    • de måtte senke kravene til eksamen;
    • han senket stemmen da de kom inn i kirken

Faste uttrykk

  • senke seg
    • bevege seg nedover
      • brystkassen hevet og senket seg med pusten
    • bre seg utover
      • mørket senket seg;
      • stillheten senket seg over byen
  • senke skuldrene
    slappe av
    • da eksamen var unnagjort, kunne studentene endelig senke skuldrene

selvrespekt, sjølrespekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

respekt for seg selv og sin egen verdi;

selvaktelse, sjølaktelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

respekt for seg selv og for sin egen verdi;

Nynorskordboka 47 oppslagsord

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘det å ta omsyn’, av respicere ‘sjå seg attende’

Tyding og bruk

age, vyrdnad, lydnad
Døme
  • setje seg i respekt;
  • ha stor respekt for nokon;
  • vise kvarandre respekt;
  • læraren har respekt

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv

i pannebrasken

Tyding og bruk

i tankane;
i medvitet;
Døme
  • ideen ligg lengst framme i pannebrasken;
  • det er viktig å ha reglane fremst i pannebrasken;
  • vi må ha tanken om respekt i pannebrasken

pannebrask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste og fremste del av hovudet;
Døme
  • ta ballen på pannebrasken

Faste uttrykk

  • i pannebrasken
    i tankane;
    i medvitet
    • ideen ligg lengst framme i pannebrasken;
    • det er viktig å ha reglane fremst i pannebrasken;
    • vi må ha tanken om respekt i pannebrasken

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    • (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    • vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    • seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    • ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet

legende

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin legenda ‘det som bør lesast’; av latin legere ‘samle, lese’

Tyding og bruk

  1. oppbyggjeleg forteljing om ein helgen;
    forteljing med religiøst-mytisk innhald
    Døme
    • Selma Lagerlöfs legender
  2. fantastisk, utruleg segn eller soge;
    Døme
    • legendene om Napoleon
  3. kjend person som oftast blir omtalt med respekt og beundring
    Døme
    • han har vorte ei levande legende

vyrdnad, vørdnad

substantiv hankjønn

Opphav

av vyrde (2

Tyding og bruk

  1. det å setje noko eller nokon høgt;
    Døme
    • dei har stor vyrdnad for farmora;
    • halde oppe vyrdnaden for målføra

sjølvrespekt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

respekt for seg sjølv og sin eigen verdi

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane

storslegen

adjektiv

Tyding og bruk

som vekkjer beundring og respekt;
Døme
  • ei storslegen gåve

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtideleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon