Avansert søk

186 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

religion

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. sammenhengende trossystem kjennetegnet av tro på ett eller flere guddommelige vesener, overnaturlige krefter eller lignende, ofte med tilknyttede myter, fortellinger og symboler
    Eksempel
    • den kristne religionen;
    • jødisk religion;
    • monoteistiske religioner;
    • arbeide for dialog mellom religionene
  2. tro på en eller flere guddommelige makter;
    religiøs overbevisning;
    gudstro
    Eksempel
    • vie sitt liv til religionen
  3. fag som skal formidle kunnskap om ulike religioner
    Eksempel
    • undervise i religion
  4. i overført betydning: overbevisning, prinsipp eller interesse som blir dyrket med stor lidenskap
    Eksempel
    • fotball er hans religion

trossamfunn, trussamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gruppe mennesker med samme (variant av) religion
Eksempel
  • det mosaiske trossamfunn;
  • han brøt med kirken og dannet et nytt trossamfunn

synd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt synd

Betydning og bruk

  1. i religion: handling eller tanke som strider mot Guds vilje
    Eksempel
    • de fikk tilgivelse for sine synder;
    • Kristus døde for våre synder;
    • jeg må bekjenne mine synder
  2. handling som blir oppfattet som umoralsk eller ulovlig;
    Eksempel
    • jeg har mange synder på samvittigheten;
    • han begikk den synden å snakke i mobilen mens han kjørte bil
  3. brukt som adjektiv: sørgelig, ille
    Eksempel
    • nei, så synd!
    • det var synd at det skulle ende slik;
    • det vil være synd for dem om det ikke går

Faste uttrykk

  • dø i synden
    slippe uten straff
    • du får ikke dø i synden!
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • leve i synd
    1. leve et syndefullt liv
    2. særlig om eldre forhold: bo og ha et seksuelt forhold til en person en ikke er gift med
  • synd og skam
    for ille;
    uakseptabelt
    • det er synd og skam at bygget forfaller
  • synd å si
    1. ikke mulig å påstå
      • det er synd å si at de gjorde oppgaven med glede
    2. dessverre er det slik
      • det er synd å si, men det går ganske dårlig
  • syndens sold
    konsekvensen av å synde;
    jamfør lønn (1, 2)
    • syndens sold er døden
  • synes synd på/i
    føle medlidenhet for
    • bonden synes synd på dyra;
    • jeg synes synd i de eldre
  • være synd på/i
    være grunn til å ha medfølelse med;
    være leit for
    • det er synd på pasientene;
    • det var ikke synd i politikerne

religionsutøvelse

substantiv hankjønn

religionsutøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å praktisere religion
Eksempel
  • retten til fri religionsutøvelse

åndelig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Betydning og bruk

  1. som gjelder følelseslivet;
    til forskjell fra legemlig (1), sanselig (1)
    Eksempel
    • være godt utrustet både åndelig og kroppslig
  2. som har med religion å gjøre;
    motsatt verdslig (2)
    Eksempel
    • åndelige sanger;
    • samtale om åndelige ting
  3. som gjelder bruk av intellekt og skaperevne
    Eksempel
    • han har vært i åndelig virksomhet, lest bøker og skrevet dikt

Faste uttrykk

  • åndelig føde
    noe som tjener til inspirasjon

uren, urein

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • urene hender;
    • en uren kjele;
    • det er ikke bra å drikke urent vann
  2. ujevn, uklar, grumsete;
    oppblandet;
    iblandet feil
    Eksempel
    • urene farger;
    • uren uttale;
    • urene toner
    • brukt som adverb:
      • elevene sang urent
  3. ikke korrekt;
    ureglementert, ulovlig;
    sjofel
    Eksempel
    • de ble beskyldt for å bruke urene metoder
  4. usedelig, syndig
    Eksempel
    • ha urene tanker
  5. i religion: regnet som syndig, uverdig eller besmittet og derfor farlig eller noe en må holde seg helt borte fra
    Eksempel
    • uren mat;
    • urene ånder;
    • kasteløse ble regnet for å være ureine

Faste uttrykk

  • urent farvann
    1. sjøvei (1) med mange båer og skjær
    2. uoversiktlig og vanskelig situasjon
      • statsråden hadde beveget seg inn i svært urent farvann
  • urent trav
    1. brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
      • bli diskvalifisert for urent trav
    2. uredelig virksomhet;
      ureglementert eller skittent spill
      • ha mistanke om urent trav i saken

fruktbarhetskult, fruktbarhetskultus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i religion: kult (1, 1) som skal fremme fruktbarhet på markene og blant mennesker og dyr

gudsdyrkelse

substantiv hankjønn

gudsdyrking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å tilbe og dyrke Gud (i en monoteistisk religion);
til forskjell fra gudedyrkelse

livsens tre

Betydning og bruk

i mytologi og religion: tre med livgivende frukter;

skjellsord

substantiv intetkjønn

Opphav

av skjelle (1

Betydning og bruk

ord som en bruker for å skjelle ut noen;
fornærmende og krenkende ord eller uttrykk;
Eksempel
  • det haglet med skjellsord;
  • skjellsord og banning;
  • de norske skjellsordene handler ofte om religion og kjønnsliv

Nynorskordboka 98 oppslagsord

religion

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. samanhengande trussystem kjenneteikna av tru på eitt eller fleire guddomlege vesen, overnaturlege krefter eller liknande, ofte med tilhøyrande mytar, forteljingar og symbol
    Døme
    • den kristne religionen;
    • den buddhistiske religionen;
    • panteistiske religionar;
    • ulikskapane mellom religionane
  2. tru på ei eller fleire guddomlege makter;
    religiøs overtyding;
    gudstru
    Døme
    • dei vende seg til religionen
  3. fag som skal gje innsyn i ulike religionar
    Døme
    • undervise i religion
  4. i overført tyding: overtyding, prinsipp eller interesse som blir dyrka med stor glød
    Døme
    • fotballen er ein religion for dei

fruktbarheitskult, fruktbarheitskultus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i religion: kult (1, 1) som skal fremje fruktbarheit på markene og hos menneske og dyr

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i talrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eit hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    1. stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    2. samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    1. flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    2. halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kome ut på eitt
    vere hipp som happ
  • kvar ein
    kvar einskild i ei større mengd;
    alle
    • utnytte kvar ein dag;
    • det finst risiko i kvar ei sak;
    • eg lytta til kvart eit ord;
    • dei ropte så kvar ein høyrte det
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt

trussetning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

læresetning innanfor ein religion;

truslære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lære som grunnlag for ein religion;

trudom

substantiv hankjønn

Opphav

av tru (1 og tru (3

Tyding og bruk

  1. religiøs overtyding;
    Døme
    • halde fast ved trudomen;
    • framande trudomar
  2. vedteken sanning om noko ein ikkje har objektiv kunnskap om

Faste uttrykk

  • i trudom
    som ikkje er tenkt å gjerast vidare kjend;
    i trumål
    • seie noko i trudom

trusfridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til fri dyrking av religion i eit samfunn;

synd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt synd

Tyding og bruk

  1. i religion: handling eller tanke som strir mot Guds vilje
    Døme
    • dei fekk tilgjeving for syndene sine;
    • Kristus døydde for syndene våre;
    • eg må tilstå syndene mine
  2. handling som blir oppfatta som umoralsk eller ulovleg;
    Døme
    • eg har mange synder på samvitet;
    • all bilkøyringa er ei synd mot miljøet
  3. brukt som adjektiv: sørgjeleg, ille
    Døme
    • nei, så synd!
    • det er synd at du ikkje kan kome;
    • det var synd for han at firmaet gjekk konkurs

Faste uttrykk

  • døy i synda
    sleppe utan straff
    • eg lèt deg ikkje døy i synda!
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • leve i synd
    1. leve eit syndefullt liv
    2. særleg om eldre forhold: bu og ha eit seksuelt forhold til ein person ein ikkje er gift med
  • synast synd på/i
    ha medkjensle med
    • elevane synest synd på læraren;
    • eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
  • synd og skam
    for ille;
    uakseptabelt
    • det ville vore synd og skam om dei ikkje fekk byggjeløyve
  • synd å seie
    1. ikkje mogleg å påstå
      • det er synd å seie at det er vakkert
    2. dessverre er det slik
      • det er synd å seie, men det går ganske dårleg
  • vere synd på/i
    vere grunn til å ha medkjensle med;
    vere leitt for
    • det er synd på pasientane;
    • det var ikkje synd i politikarane

skjellsord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skjelle (2

Tyding og bruk

ord som ein bruker for å skjelle ut nokon;
fornærmande og krenkjande ord eller uttrykk;
Døme
  • skjellsord og banning;
  • dei norske skjellsorda handlar ofte om religion og kjønnsliv;
  • skjellsorda hagla over meg

åndeleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Tyding og bruk

  1. som gjeld kjenslelivet;
    til skilnad frå lekamleg (1), sanseleg (1)
    Døme
    • han er eit dugande menneske både åndeleg og kroppsleg
  2. som har med religion å gjere;
    motsett verdsleg (2)
    Døme
    • åndelege songar;
    • samtale om åndelege ting
  3. som gjeld bruk av intellekt og skaparevne
    Døme
    • kunstnarisk eller anna åndeleg verksemd

Faste uttrykk

  • åndeleg føde
    noko som tener til inspirasjon