Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

redusere

verb

Opphav

fra latin ‘føre tilbake’

Betydning og bruk

sette ned;
innskrenke
Eksempel
- redusere utgiftene;
- vi må redusere utslippet av klimagasser;
- laget reduserte til 2–1 før pause
koke til mengden væske er blitt mindre
Eksempel
- tilsett fløte og kraft og reduser til halvparten
i kjemi: (få et stoff til å) ta opp elektroner;
fjerne oksygen fra et stoff;
til forskjell fra oksidere
i matematikk: gjøre om til enklere form
Eksempel
- redusere et uttrykk
brukt som adjektiv: som er blitt mindre eller dårligere
Eksempel
- kommunen gir et redusert tilbud til innbyggerne;
- han har redusert helse;
- hun er blitt veldig redusert det siste året

Artikkelside

kutte ned på

Betydning og bruk

redusere;

Se: kutte

Eksempel

de vurderer å kutte ned på forbruket

Artikkelside

legge en demper på

Betydning og bruk

gjøre svakere;

redusere;

dempe (1);

Se: demper

Eksempel

uhellet la en demper på stemningen;
været legger en demper på feiringen

Artikkelside

spise opp

Betydning og bruk

Se: spise

spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
fortære fullstendig
redusere gradvis
Eksempel
- økte priser spiser opp hele lønnsøkningen

Artikkelside

slå av på

Betydning og bruk

gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;

redusere, minke;

Se: slå

Eksempel

slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene

Artikkelside

slakke av på

Betydning og bruk

redusere;

minske, senke;

Se: slakke

Eksempel

slakke av på tempoet;
slakke av på kravene;
bilen slakket av på farten;
hun slakket av på gassen

Artikkelside

skjære ned på

Betydning og bruk

redusere, særlig utgifter;

Se: skjære

Artikkelside

sordin

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av sordo ‘døv’

Betydning og bruk

innretning på stryke- og messingblåseinstrument for å redusere lydstyrken;

demper (2)

Eksempel

trompet med sordin

Faste uttrykk

spille med sordin
opptre diskré, vise tilbakeholdenhet

Artikkelside

selge seg ut/ned

Betydning og bruk

kvitte seg med eller redusere eierandelen sin;

Se: selge

Eksempel

han har solgt seg ut av firmaet;
dagens eiere skal selge seg ned med 30 prosent

Artikkelside

selge

verb

Opphav

norrønt selja

Betydning og bruk

overdra mot betaling eller vederlag;

avhende

Eksempel

de selger gården sin til naboen;
de solgte lodd til inntekt for skolekorpset;
varen har solgt dårlig

Faste uttrykk

selge inn
- selge til grossist, forhandler eller formidler, som produktet er nytt for;
  lansere på et marked
  de solgte inn filmen til utenlandske innkjøpere
- skape engasjement for
  jeg prøver å selge inn ferie på hytta i sommer
selge seg
- gi avkall på overbevisningen sin for materielle goder
- prostituere seg
selge seg ut/ned
kvitte seg med eller redusere eierandelen sin
han har solgt seg ut av firmaet;
dagens eiere skal selge seg ned med 30 prosent
selge seg dyrt
gjøre tapper motstand
hun ville ikke tape og solgte seg dyrt
selge seg til fienden
gå over til fienden mot betaling
selge ut
kvitte seg med (til nedsatt pris)
være solgt
være ferdig eller fortapt
oppdager de meg, er jeg solgt

Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

redusere

redusera

verb

Opphav

frå latin ‘føre tilbake’

Tyding og bruk

setje ned;
minke, avgrense
Døme
- vi har redusert utgiftene denne månaden;
- selskapet reduserer talet på tilsette;
- laget reduserte til 2–1 før pause
koke til mengda væske er vorten mindre
Døme
- reduser krafta til om lag halvparten
i kjemi: (få eit stoff til å) ta opp elektron;
fjerne oksygen frå eit stoff;
til skilnad frå oksidere
i matematikk: gjere om til enklare form;
korte (2)
Døme
- redusere ei likning
brukt som adjektiv: som er vorten mindre eller dårlegare
Døme
- vi ser ein redusert bruk av rusmiddel;
- ho er vorten veldig redusert det siste året

Artikkelside

oksidere

oksidera

verb

Tyding og bruk

(få eit stoff til å) gje frå seg elektron
eldre nemning for å ta opp i seg oksygen;
jamfør redusere (3)

Faste uttrykk

oksidert sølv
sølv som er mørkfarga av sølvsulfid

Artikkelside

sordin

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av sordo ‘dauv’

Tyding og bruk

innretning på stryke- og messingblåseinstrument for å redusere lydstyrken;

dempar (2)

Døme

setje sordin på trompeten

Faste uttrykk

spele med sordin
gå varsamt fram

Artikkelside

krympe

krympa

verb

Opphav

samanheng med kreppe (

Tyding og bruk

trekkje seg saman;
minke i omfang;
skrumpe inn
Døme
- trøya krympar i ermane;
- tøyet krympar i vask
gjere mindre;
redusere (1)
Døme
- vi må krympe utgiftene
vri seg eller ynke seg (i smerte, skam eller liknande)
Døme
- krympe seg i smerte;
- eleven krympa seg da læraren såg strengt på han
feire med å drikke alkohol
Døme
- krympe sigeren

Artikkelside

selje 2

selja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt selja

Tyding og bruk

overdra mot betaling eller vederlag;

avhende

Døme

denne kaffien sel godt;
ho selde brukte klede på nettet;
dei fekk selt leilegheita over takst

Faste uttrykk

selje inn
- selje til ein grossist, forhandlar eller formidlar, som produktet er nytt for;
  lansere på ein marknad
  dei selde inn boka til utanlandske forlag
- skape engasjement for
  eg prøvde å selje inn ideen til leiinga
selje seg
- gje avkall på overtydinga si for materielle gode
- prostituere seg
selje seg ut/ned
kvitte seg med eller redusere eigardelen sin
ho har selt seg ned i selskapet;
det er lurt å selje seg ut av marknaden no
selje seg dyrt
gjere djerv motstand
ho ville ikkje tape og selde seg dyrt
selje seg til fienden
gå over til fienden mot betaling
selje ut
kvitte seg med (til nedsett pris)
vere seld
vere ferdig eller fortapt
dersom det blir kontroll i dag, er eg seld

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

slakke 3

slakka

verb

Opphav

same opphav som slakk (; jamfør engelsk slack

Tyding og bruk

løyse på eit tau, ei line eller liknande;
gjere noko slakkare (1, mindre stramt eller fast;
fire (2, 1)
Døme
- slakke på ei trosse;
- kusken slakka på taumane;
- eg slakkar ut beltet etter middagen
redusere;
minke på
Døme
- båten slakka farten;
- slakke på krava;
- vi må ikkje slakke på prinsippa våre
om is: bli mindre tett eller fast
Døme
- isen slakka opp

Faste uttrykk

slakke av på
redusere;
minske, seinke
bilen slakka av på farten;
slakke av på krava;
dei slakka ikkje av på tempoet;
du kan gjerne slakke litt av på gassen
slakke ned
la gå seinare;
seinke tempoet
etter løpeturen slakkar vi ned tempoet
slakke opp
løyse;
fire
slakke opp ein mutter;
ho slakka opp vaieren

Artikkelside

slanke

slanka

verb

Tyding og bruk

gjere slank (1) eller slankare;
gjere at ein har mindre overflødig feitt;
jamfør slankande
Døme
- råkost slankar;
- slanke bort juleflesket
i overført tyding: gjere billegare, mindre omfattande;
redusere (1)
Døme
- slanke prisene;
- verksemda vart slanka med 50 årsverk

Faste uttrykk

slanke seg
gjere seg slankare til dømes med kalorifattig kost, mosjon eller liknande
eg klarte ikkje å slanke meg;
ho har slanka seg heile livet

Artikkelside

skjere 3

skjera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
jamfør skoren
Døme
- skjere brød;
- skjere åkeren;
- skjere ut noko i tre;
- skjere seg med kniv;
- skjere over strupen på eit dyr;
- ho skar av eit stykke;
- buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Døme
- skjere hestar
gni, gnisse
Døme
- skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Døme
- skjere i veg;
- bilen skar ut av vegen
krysse (1, 2)
Døme
- parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande;
jamfør skjerande (1)
Døme
- eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Døme
- lyset skar i auga
ha eit skjær (1, 1) av
Døme
- fargane skar i grønt

Faste uttrykk

skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig;
jamfør hjarteskjerande
skjere klar
gå fri;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
- breste, sprekke
  røysta skjer seg;
  mjølka skar seg;
  motoren har skore seg
- slå feil
  opplegget skar seg
- ta ei viss lei
  Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
  båten skar seg fram i bølgjene;
  skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet

Artikkelside

ruste 2

rusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

førebu seg;
utstyre
Døme
- vere godt rusta for ei oppgåve
forsyne med krigsmateriell;
væpne
Døme
- ruste ein hær

Faste uttrykk

ruste ned
redusere mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
landet har forplikta seg til å ruste ned
ruste opp
- byggje ut eller betre (vegnett, skular eller liknande)
  ruste opp jernbanen
- auke mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
  stormaktene rustar opp
ruste seg
- utstyre seg med det som trengst;
  førebu seg
  ruste seg til langferd
- gjere seg klar til kamp;
  væpne seg
  dei rusta seg til krig
ruste ut
skaffe utstyr til;
utstyre
dei er rusta ut til utferd

Artikkelside

Side 1 av 9

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

redusere

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

kutte ned på

Betydning og bruk

Eksempel

legge en demper på

Betydning og bruk

Eksempel

spise opp

Betydning og bruk

Eksempel

slå av på

Betydning og bruk

Eksempel

slakke av på

Betydning og bruk

Eksempel

skjære ned på

Betydning og bruk

sordin

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

selge seg ut/ned

Betydning og bruk

Eksempel

selge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 65 oppslagsord

redusere

redusera

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

oksidere

oksidera

Tyding og bruk

Faste uttrykk

sordin

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

krympe

krympa

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

selje 2II

selja

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

selje 2

slå 2

slakke 3

skjere 3

ruste 2