Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
16 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

put, putt 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; beslektet med engelsk put ‘ legge, støte’

Betydning og bruk

lett golfslag på greenen for å få ballen i hullet
Artikkelside

pute

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. fylt eller stoppet pose av stoff eller skinn til å hvile hodet mot eller til å ha til pynt
    Eksempel
    • en sofa med myke puter;
    • lene seg bakover i putene;
    • legge en pute i ryggen;
    • han la hodet på puta
  2. stoppet gjenstand til bruk i håndarbeid
  3. noe som skal ta av for støt, trykk eller lignende

Faste uttrykk

  • sy puter under armene på noen
    gjøre det for lettvint for noen
Artikkelside

tekstil 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av tekstil (2

Betydning og bruk

produkt av garn eller tråd som er strikket, vevd eller lignende
Eksempel
  • klær og andre tekstiler;
  • rommet var innredet med myke tepper, puter og andre tekstiler
Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
  • gå løs på
    • angripe
      • de går løs på hverandre
    • begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    • fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    • uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Artikkelside

lin

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lín

Betydning og bruk

  1. dyrket plante i linfamilien med stiv stengel og blå blomster;
    Linum usitatissimum
  2. høstede stengler av dyrket lin (1);
    garn, tøy eller tøystykke av lin (1)
    Eksempel
    • puter i lin og ull
  3. fiskegarn utenom telnene I 1 (1
Artikkelside

possement

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk passamano ‘håndarbeid’

Betydning og bruk

border, snorer, dusker og lignende brukt til pynt på møbler, puter og uniformer
Artikkelside

dunlerret

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tynt, tett bomullsstoff til trekk på puter og dyner
Eksempel
  • det innerste trekket var av dunlerret
Artikkelside

ravioli

substantiv hankjønn

Uttale

raviåˊli

Opphav

fra italiensk, av rava ‘roe’

Betydning og bruk

rett av små puter av pasta (2) fylt med for eksempel kjøttfarse
Artikkelside

høvreball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av to plater eller puter på høvret som hviler mot hestens rygg
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

pute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fylt eller stoppa pose av tøy eller skinn til å kvile hovudet mot eller til å ha til pynt
    Døme
    • leggje hovudet på ei pute;
    • søkket i puta;
    • ei seng med dyner og puter;
    • dei broderte putene
  2. stoppa gjenstad til bruk i handarbeid
  3. noko som skal ta av for støyt, trykk eller liknande

Faste uttrykk

  • sy puter under armane på nokon
    gjere det for lettvint for nokon
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

  1. fysisk materiale;
    Døme
    • eldfast stoff;
    • kjemiske stoff
  2. Døme
    • det er eit godt stoff i dressen;
    • eg skal kjøpe stoff og sy nye puter til sofaen
  3. innhald i til dømes forteljing, artikkel eller vitskapleg arbeid;
    Døme
    • ho har nok stoff til fleire avhandlingar;
    • gå gjennom stoffet saman
  4. Døme
    • det er godt stoff i den jenta
  5. narkotisk middel
    Døme
    • eg mistenkjer at dei bruker stoff;
    • han gjekk på stoff i mange år
  6. botnstoff til fartøy
Artikkelside

fluffy

adjektiv

Uttale

fløfˊfi

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

om klede, hår, matretter og liknande: lett og luftig
Døme
  • fluffy puter
Artikkelside

høvreball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av to plater eller puter på høvre som kviler mot ryggen til hesten
Artikkelside

ravioli

substantiv hankjønn

Uttale

raviåˊli

Opphav

frå italiensk, av rava ‘nepe’

Tyding og bruk

rett av små puter av pasta (2) fylte med til dømes kjøtfarse
Artikkelside

dunlerret

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tynt, tett bomullsstoff til trekk på puter og dyner
Døme
  • jakka var fôra med dunlerret
Artikkelside