Bokmålsordboka
pute
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en pute | puten | puter | putene |
| hunkjønn | ei/en pute | puta | ||
Opphav
egentlig ‘noe som svulmer’Betydning og bruk
- fylt eller stoppet pose av stoff eller skinn
Eksempel
- hodepute, sofapute, nålepute, selepute
- noe som ligner pute (1)
Eksempel
- ha puter av fett rundt magen
Faste uttrykk
- sy puter under armene på gjøre det for lettvint for