Bokmålsordboka
putt 2, put
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en put | puten | puter | putene |
| en putt | putten | putter | puttene |
Opphav
engelsk; beslektet med engelsk put ‘ legge, støte’Betydning og bruk
lett golfslag på greenen for å få ballen i hullet