Bokmålsordboka
telne 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en telne | telnen | telner | telnene |
| hunkjønn | ei/en telne | telna | ||
Opphav
norrønt þinullBetydning og bruk
- tau som forsterker kantene av garn, not eller seil
- golvplanke