Avansert søk

293 treff

Bokmålsordboka 145 oppslagsord

prefiks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av praefigere ‘feste foran’

Betydning og bruk

  1. forstavelse;
    Eksempel
    • ‘be-’, ‘for-’, ‘pre-’ er prefikser
  2. del av kode eller lignende som settes foran resten;

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; beslektet med latin in- og gresk a(n)-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som viser at hele ordet har nektende eller motsatt betydning;
    i ord som uønsket, umulig og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noe dårlig;
    i ord som ugjerning, uvane og uvær
  3. prefiks (1) med forsterkende betydning;
    i ord som ustyggelig og utall

tele-

prefiks

Opphav

av gresk tele ‘fjernt’

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som viser at noe virker på avstand;
  2. prefiks (1) som har med telefon og telegraf å gjøre;

tekno-

prefiks

Opphav

fra gresk, av teknikk

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjelder teknikk (1);
i ord som teknokrat og teknologi

tera-

prefiks

Opphav

av gresk teras ‘uhyre, noe uvanlig stort’

Betydning og bruk

prefiks (1) som viser at enheten som etterleddet angir, skal multipliseres med en billion (1012);
symbol T;
i ord som terawatt

teo-

prefiks

Opphav

av gresk theos ‘gud’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som har med Gud eller religion å gjøre;
i ord som teolog, teosentrisk og teosofi

anti-

prefiks

Opphav

av gresk anti ‘mot’, brukt foran konsonant; jamfør ant-

Betydning og bruk

prefiks (1) som uttrykker at noe virker mot eller er imot etterleddet;

sosio-

prefiks

Opphav

av latin socius; jamfør sosial (2

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjelder samfunnet;

semi-

prefiks

Opphav

av latin, jamfør sanskrit sami

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som viser at noe er delvis eller halvt;

mon-

prefiks

Betydning og bruk

prefiks (1) som angir at det fins én av noe;
i ord som monark;
jamfør mono-

Nynorskordboka 148 oppslagsord

prefiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin av praefigere ‘feste framfor’

Tyding og bruk

  1. førestaving som ikkje er eit sjølvstendig ord, og som i regelen gjev resten av ordet ei(n) ny tyding(snyanse);
    Døme
    • prefikset «u-» i ordet «ukjenneleg»
  2. del av telefonnummer som står framfor landsnummer, og som ein må slå først for å kome inn på det internasjonale telefonnettet

tele-

prefiks

Opphav

av gresk tele ‘fjernt’

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som viser at noko verkar på avstand;
  2. prefiks (1) som gjeld eller har med telefon og telegraf;
    i ord som telekommunikasjon og telesamband å gjere

tekno-

prefiks

Opphav

frå gresk; av teknikk

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjeld teknikk (1);
i ord som teknokrat og teknologi

tera-

prefiks

Opphav

av gresk teras ‘uhyre, misfoster’

Tyding og bruk

prefiks (1) som syner at eininga som etterleddet gjev, skal multipliserast med ein billion (1012);
symbol T;
i ord som terawatt

teo-

prefiks

Opphav

av gresk theos ‘gud’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld Gud eller religion;

hepta-

prefiks

Opphav

av gresk hepta ‘sju’

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at det er sju av noko;
i ord som heptaeder og heptagon

anti-

prefiks

Opphav

frå gresk anti ‘mot’, brukt framfor konsonant; jamfør ant-

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at noko verkar mot eller er imot etterleddet;

sosio-

prefiks

Opphav

av latin socius; jamfør sosial (2

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjeld samfunnet;

semi-

prefiks

Opphav

av latin, jamfør sanskrit sami

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som viser at noko er delvis eller halvt;

tetra-

prefiks

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at det er fire av noko;