Avansert søk

297 treff

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

prefiks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av praefigere ‘feste foran’

Betydning og bruk

  1. forstavelse;
    Eksempel
    • ‘be-’, ‘for-’, ‘pre-’ er prefikser
  2. del av kode eller lignende som settes foran resten;

super-

prefiks

Opphav

fra latin super ‘over’

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som uttrykker at noe er stort eller blant de beste eller ypperste av sitt slag;
  2. brukt forsterkende: svært, veldig;
  3. prefiks (1) som uttrykker at noe er overordnet noe annet;
    i ord som superintendent

dys-

prefiks

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykker at noe er dårlig, sykelig eller mangelfullt;

turbo-

prefiks

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord for noe som er turbindrevet;

para-

prefiks

Opphav

av gresk para ‘ved siden av’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykker at noe ligner noe eller er beslektet med noe;

toksi-

prefiks

Opphav

av gresk toksikon ‘(pile)gift’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som sier at noe er giftig;

strato-

prefiks

Opphav

av latin stratum ‘teppe, dekken’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som gjelder at noe er delt i lag;

infra-

prefiks

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

prefiks (1) som viser at noe er nedenfor eller under (grensen for noe);
i ord som infralyd og infrarød

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; beslektet med latin in- og gresk a(n)-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som viser at hele ordet har nektende eller motsatt betydning;
    i ord som uønsket, umulig og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noe dårlig;
    i ord som ugjerning, uvane og uvær
  3. prefiks (1) med forsterkende betydning;
    i ord som ustyggelig og utall

tele-

prefiks

Opphav

av gresk tele ‘fjernt’

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som viser at noe virker på avstand;
  2. prefiks (1) som har med telefon og telegraf å gjøre;

Nynorskordboka 150 oppslagsord

prefiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin av praefigere ‘feste framfor’

Tyding og bruk

  1. førestaving som ikkje er eit sjølvstendig ord, og som i regelen gjev resten av ordet ei(n) ny tyding(snyanse);
    Døme
    • prefikset «u-» i ordet «ukjenneleg»
  2. del av telefonnummer som står framfor landsnummer, og som ein må slå først for å kome inn på det internasjonale telefonnettet

super-

prefiks

Opphav

frå latin super ‘over’

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som uttrykkjer at noko er stort eller blant dei beste eller ypparste av sitt slag;
  2. brukt forsterkande: svært, veldig;
  3. prefiks (1) som uttrykkjer at noko er overordna noko anna;
    i ord som superintendent

intra-

prefiks

Opphav

frå latin ‘innanfor’

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at noko er innanfor eller inne i;

turbo-

i samansetning

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord for noko som er drive av turbin;

eu-

prefiks

Uttale

ev-

Opphav

av gresk eu ‘god(t), vel’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i nokre importord for å vise at noko er godt eller vel;
delvis jamstilt med ev-;
i ord som eufori, eugenikk og eutrof

ekso-

prefiks

Opphav

gresk ekso ‘ute, utanfor’

Tyding og bruk

prefiks (1) i framandord som viser at noko er ytre, utanfor eller frå utsida;
i ord som eksogen, eksokrin og eksoterm

strato-

prefiks

Opphav

av latin stratum ‘teppe, dekken’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld at noko er delt i lag;

tele-

prefiks

Opphav

av gresk tele ‘fjernt’

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som viser at noko verkar på avstand;
  2. prefiks (1) som gjeld eller har med telefon og telegraf;
    i ord som telekommunikasjon og telesamband å gjere

tekno-

prefiks

Opphav

frå gresk; av teknikk

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjeld teknikk (1);
i ord som teknokrat og teknologi

tera-

prefiks

Opphav

av gresk teras ‘uhyre, misfoster’

Tyding og bruk

prefiks (1) som syner at eininga som etterleddet gjev, skal multipliserast med ein billion (1012);
symbol T;
i ord som terawatt