Avansert søk

297 treff

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

prefiks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av praefigere ‘feste foran’

Betydning og bruk

  1. forstavelse;
    Eksempel
    • ‘be-’, ‘for-’, ‘pre-’ er prefikser
  2. del av kode eller lignende som settes foran resten;

dys-

prefiks

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykker at noe er dårlig, sykelig eller mangelfullt;

turbo-

prefiks

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord for noe som er turbindrevet;

para-

prefiks

Opphav

av gresk para ‘ved siden av’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykker at noe ligner noe eller er beslektet med noe;

toksi-

prefiks

Opphav

av gresk toksikon ‘(pile)gift’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som sier at noe er giftig;

strato-

prefiks

Opphav

av latin stratum ‘teppe, dekken’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som gjelder at noe er delt i lag;

infra-

prefiks

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

prefiks (1) som viser at noe er nedenfor eller under (grensen for noe);
i ord som infralyd og infrarød

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; beslektet med latin in- og gresk a(n)-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som viser at hele ordet har nektende eller motsatt betydning;
    i ord som uønsket, umulig og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noe dårlig;
    i ord som ugjerning, uvane og uvær
  3. prefiks (1) med forsterkende betydning;
    i ord som ustyggelig og utall

tele-

prefiks

Opphav

av gresk tele ‘fjernt’

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som viser at noe virker på avstand;
  2. prefiks (1) som har med telefon og telegraf å gjøre;

tekno-

prefiks

Opphav

fra gresk, av teknikk

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjelder teknikk (1);
i ord som teknokrat og teknologi

Nynorskordboka 150 oppslagsord

prefiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin av praefigere ‘feste framfor’

Tyding og bruk

  1. førestaving som ikkje er eit sjølvstendig ord, og som i regelen gjev resten av ordet ei(n) ny tyding(snyanse);
    Døme
    • prefikset «u-» i ordet «ukjenneleg»
  2. del av telefonnummer som står framfor landsnummer, og som ein må slå først for å kome inn på det internasjonale telefonnettet

super-

prefiks

Opphav

frå latin super ‘over’

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) i ord som uttrykkjer at noko er overordna noko anna;
    til dømes i superintendent og supermakt
  2. prefiks (1) i ord som står for framståande person;
    til dømes i superhelt og superstjerne
  3. prefiks (1) i ord som uttrykkjer at noko viser seg i høg grad;
    til dømes i superbillig og superegoist

intra-

prefiks

Opphav

frå latin ‘innanfor’

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at noko er innanfor eller inne i;

turbo-

i samansetning

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord for noko som er drive av turbin;

eu-

prefiks

Uttale

ev-

Opphav

av gresk eu ‘god(t), vel’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i nokre importord for å vise at noko er godt eller vel;
delvis jamstilt med ev-;
i ord som eufori, eugenikk og eutrof

ekso-

prefiks

Opphav

gresk ekso ‘ute, utanfor’

Tyding og bruk

prefiks (1) i framandord som viser at noko er ytre, utanfor eller frå utsida;
i ord som eksogen, eksokrin og eksoterm

strato-

prefiks

Opphav

av latin stratum ‘teppe, dekken’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld at noko er delt i lag;

tele-

prefiks

Opphav

av gresk tele ‘fjernt’

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som viser at noko verkar på avstand;
  2. prefiks (1) som gjeld eller har med telefon og telegraf;
    i ord som telekommunikasjon og telesamband å gjere

tekno-

prefiks

Opphav

frå gresk; av teknikk

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjeld teknikk (1);
i ord som teknokrat og teknologi

tera-

prefiks

Opphav

av gresk teras ‘uhyre, misfoster’

Tyding og bruk

prefiks (1) som syner at eininga som etterleddet gjev, skal multipliserast med ein billion (1012);
symbol T;
i ord som terawatt