Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
59 treff
Bokmålsordboka
35
oppslagsord
post
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
postis
‘dørstolpe’
Betydning og bruk
særlig
i
sammensetninger
:
stolpe
(
1
I
, 1)
,
støtte
(
1
I)
,
stokk
(
1
I
, 1)
Eksempel
dør
post
, vindus
post
, vann
post
Artikkelside
post
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
italiensk
posto
;
av
latin
ponere
‘stille, sette’
Betydning og bruk
sted for vakthold, utkikk, kontroll
eller lignende
Eksempel
et orienteringsløp med åtte
poster
;
være på sin
post
(mot noe(n
))
–
på vakt, årvåken
;
stå på
post
under jakt
;
ta
post
bak hushjørnet
;
soldatene stod på sine
poster
mannskap på
post
(
1
I)
Eksempel
for
post
, lytte
post
, vakt
post
;
kalle tilbake
posten
på høyde 212
(underordnet) stilling
Eksempel
lærer
post
;
søke halv
post
;
hun tok seg
post
i byen
underavdeling i en sykehusavdeling
Artikkelside
post
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
posta
;
av
latin
ponere
‘sette, stille’
Betydning og bruk
ledd
,
punkt
Eksempel
neste
post
på programmet
;
anke
post
, klage
post
postering i regnskap
Eksempel
gjennomgå et regnskap
post
for
post
;
aksje
post
Artikkelside
post
4
IV
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
;
av
middelalderlatin
posta
,
egentlig
‘sted der posthester står oppstilt’
Betydning og bruk
posthus
Eksempel
gå på
posten
med et brev
postverk
Eksempel
arbeide i
posten
samling brev, aviser, pakker
eller lignende
sendt gjennom et postverk
Eksempel
hente
posten
;
få et brev i, med
posten
Artikkelside
sende
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
senda
Betydning og bruk
la noe bli tatt eller ført av andre til det stedet det skal
;
få av gårde
;
frakte, transportere
Eksempel
sende
et brev i posten
;
varene blir sendt med fly
;
de sendte en krans til begravelsen
;
kan du sende meg en melding når du er framme?
jeg sender deg rapporten innen fredag
la noen dra for å utføre noe
Eksempel
de
sendte
en delegasjon til Paris
;
landet
sendte
tropper til unnsetning
;
han ble
sendt
til sjøs som femtenåring
gi noe videre til noen
Eksempel
send meg hammeren!
skal jeg
sende
rundt kakefatet?
kaste, slenge
;
skyte
Eksempel
han
sendte
en kule etter fienden
;
de skal sende opp en satellitt
rette mot
;
henvende
Eksempel
han
sendte
henne et langt øyekast
;
hun
sendte
dem et smil
la utgå elektromagnetiske bølger
;
stråle ut
;
kringkaste, overføre
Eksempel
det ble sendt et interessant program på tv i går
;
stasjonen
sender
på en annen bølgelengde
;
partikkelen sender ut stråling
Faste uttrykk
sende en vennlig tanke
tenke på noen med sympati eller takknemlighet
hun sendte en vennlig tanke til naboen som hadde måkt oppkjørselen
Artikkelside
som
subjunksjon
Opphav
norrønt
sem
;
sent
norrønt
som
og
sum
Betydning og bruk
brukt ved sammenligning
;
som ligner,
liksom
, på samme måte som
Eksempel
han kler seg som en laps
;
skoene ser ut som de er av glass
;
du er like smart som hun er
;
han snakker som en bok
;
det blir som jeg har sagt
brukt om egenskap, rolle eller kategori
Eksempel
hun arbeider som ingeniør
;
som frivillig har han møtt mange interessante personer
;
jeg sender det som et vedlegg til e-posten
;
treslag som ask, eik og bjørk
;
metaller som gull, sølv, jern og kobber
brukt om oppgave eller formål
Eksempel
han bruker en blyant som taktstokk
;
dette får tjene som unnskyldning
innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
Eksempel
som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe
;
sånn som det er nå, kan vi ikke ha det
;
trøtt som han var, gikk han rett i seng
innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling
;
mens, idet, etter hvert som
Eksempel
som dagene gikk, ble det lysere
innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt
relativsetning
) som sier noe om et annet ledd i samme frase
Eksempel
her er det jeg som bestemmer
;
boka, som var helt ny, var veldig spennende
;
hun gjorde det som hun trodde var best
;
han så en fugl som han ikke hadde sett før
;
det er selskapene som utnytter folk
;
dette er huset som han har vokst opp i
brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
Eksempel
mens det stod på som verst
;
de var innom som snarest
;
i helgene er vi som oftest på hytta
brukt i utrop for å uttrykke høy grad
Eksempel
å, som jeg fryser
;
som jeg har savnet deg!
Faste uttrykk
som om
innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning
;
som
det så ut som om lynet hadde slått ned der
;
han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
som så
brukt for å beskrive en størrelse
fisken var så stor som så!
som sådan
generelt, i seg selv
resultatet som sådan er godkjent
;
de var enige om avtalen som sådan
Artikkelside
saga
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
saga
‘utsagn, fortelling’
Betydning og bruk
norrøn, særlig islandsk, prosafortelling med mer
eller
mindre historisk grunnlag
Eksempel
sagaen
om Olav Tryggvason
som etterledd i ord som
fornaldarsaga
islendingesaga
kongesaga
beretning om noe som hører svunne tider til
;
historie
;
skjebne, livsløp
Eksempel
Norges
saga
;
hans
saga
ble kort
Faste uttrykk
en saga blott
noe som hører fortiden til, som snart ikke fins lenger
brev i posten er snart en saga blott
være ute av sagaen
ikke komme i betraktning mer
;
være død og borte
Artikkelside
pakke
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pakki
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
en
eller
flere gjenstander lagt i papiromslag, eske
eller lignende
;
(innpakket) gave
Eksempel
få en pakke i posten
;
en
pakke
knekkebrød
;
det var mange
pakker
under juletreet
som etterledd i ord som
matpakke
sigarettpakke
samling av forslag, tiltak
eller
tilbud som er samordnet til en helhetsløsning
som etterledd i ord som
kanalpakke
krisepakke
skattepakke
Faste uttrykk
full pakke
alt som hører med
på julaften blir det full pakke med ribbe, medisterkaker og pinnekjøtt
hele pakka
alt som hører med
bryllup med hvit kjole og hele pakka
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Betydning og bruk
omkring, rundt
Eksempel
ha et belte om livet
;
dreie om hjørnet
;
slå om seg
;
verne om noe
over, gjennom, via
Eksempel
legge veien om Paris
ved siden av
Eksempel
side om side
;
par om par
når det gjelder
;
angående
Eksempel
snakke om noe
;
bli enig om noe
;
det er trangt om plassen
som er med på eller tar del i
Eksempel
det var mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
om dagen
;
om sommeren
;
før om årene
;
om en uke
;
han var ikke sen om å gjøre det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Eksempel
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bære om posten
;
se seg om
brukt som adverb: i en annen retning
;
på en ny måte
Eksempel
vende om
;
venstre om
;
legge helt om
;
skape seg om
;
kjolen må sys om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
om hverandre
sammenblandet
;
hulter til bulter
luer, skjerf og votter lå om
hverandre
i esken
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
være om seg
være frampå
det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
år om annet
hvert år
et og annet år
;
av og til
Artikkelside
krav
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krǫf
Betydning og bruk
det å
kreve
(1)
;
noe som kreves
;
betingelse
Eksempel
innfri
kravene
;
sette fram
krav
om høyere lønn
;
stille store
krav
til sine medarbeidere
;
de bør stå på
kravene
og ikke gi seg
lovfestet rett til å kreve noe, særlig penger eller andre verdier
Eksempel
ha
krav
i boet
kravbrev
Eksempel
få et
krav
i posten
Faste uttrykk
gjøre krav på
hevde sin rett til å kreve
havområder som mange land gjør krav på
ha krav på
ha rett til å kreve
vi har
krav
på å få vite sannheten
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
post
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
postis
‘dørstolpe’
Tyding og bruk
særleg
i
samansetningar
:
stolpe
(
1
I)
,
støtte
(
1
I)
;
planke
(
1
I)
,
brett
(
2
II)
Døme
dobbel låvedør med post i midten
;
vasspost
;
vindaugspost
Artikkelside
post
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
posto
;
av
latin
ponere
‘setje, stille’
Tyding og bruk
tilvist stad for vaktteneste
;
kontrollpunkt
;
i jaktmål: stad i terrenget der ein ventar at viltet skal syne seg
Døme
stå på post
;
forpost
;
vere på sin post
;
postane i eit orienteringsløp
;
elgpost
underavdeling i sjukehus
Døme
tre postar på 20 senger kvar
(underordna) stilling
Døme
lærarpost
;
søkje halv post
;
seie opp posten (sin)
Artikkelside
post
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
posta
;
av
latin
ponere
‘setje, stille’
Tyding og bruk
led
(
2
II)
,
punkt
,
innslag
Døme
neste post på programmet
;
faste programpostar i NRK
sum(4,1,2,3),
beløp
Døme
summere postane i rekneskapen
Artikkelside
post
4
IV
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
av
;
mellomalderlatin
posta
,
eigenleg
‘stad der posthestar står oppstilte’
Tyding og bruk
posthus
Døme
gå på posten med eit brev
postverk
Døme
arbeide i posten
;
få brev i posten
(samling av) brev, aviser, pakker
eller liknande
, send gjennom Postverket
Døme
hente posten
;
ulevert, uframkomen, ugreidd post
;
Artikkelside
sende
3
III
senda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
senda
Tyding og bruk
la noko bli teke
eller
ført av andre til den staden det skal
;
få av stad
;
frakte, transportere
Døme
sende eit brev i posten
;
dei sender varene med toget
;
vi må sende blomstrar til 50-årsdagen hennar
;
eg sender deg ein e-post med meir informasjon
;
fristen for å sende søknaden er på torsdag
la nokon dra for å utføre noko
Døme
landet sender fleire soldatar til fronten
;
organisasjonen sende ein delegasjon til Oslo
;
dei har sendt barna på skulen
gje noko vidare til nokon
Døme
send meg hammaren!
kan de sende rundt sausen?
kaste, slengje
;
skyte
Døme
ho sende ein snøball etter han
;
dei skal sende opp ein satellitt
rette mot
;
vende til
Døme
læraren sende dei eit strengt augekast
;
ho sende han eit nikk
la gå ut elektromagnetiske bølgjer
;
stråle ut
;
kringkaste, overføre
Døme
dei sender eit program om fuglar på tv i kveld
;
stasjonen sender på ei anna bølgjelengd
;
dei sende ut ei melding over radio
;
utstyret sender ut elektromagnetisk stråling
Faste uttrykk
sende ein venleg tanke
tenkje på nokon med sympati eller takksemd
han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen
Artikkelside
ymis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýmiss, ímiss
,
fleirtal
ýmsir, ýmissir
Tyding og bruk
skiftande, forskjellig
Døme
ymist innhald
;
det er så ymist med det
;
det vart gjort på ymist vis
;
ymse sider av saka
;
opplesing, leik og ymist anna
brukt som
adverb
:
dei såg no likevel ymist på den saka
ustadig
,
uviss
(2)
,
tvilsam
(1)
Døme
eit ymist vêr
;
han har berre ei ymis tru på den karen
;
det er ymist om du får sjå meg meir
i
fleirtal
: nokre, fleire, visse
Døme
i ymse høve kan vel det vere rett
brukt som substantiv: forskjellige saker
Døme
under posten ymse på sakslista
Artikkelside
pakke
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pakki
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
noko som er pakka i papir, eske
eller liknande
;
(innpakka) gåve
Døme
få ei pakke i posten
;
ei pakke kjøtdeig
;
få mange pakker til jul
som etterledd i ord som
matpakke
sigarettpakke
knippe av framlegg, tilbod
eller
tiltak samordna til ei heilskapsløysing
som etterledd i ord som
kanalpakke
krisepakke
skattepakke
Faste uttrykk
full pakke
alt som høyrer med
på sjukehuset fekk eg full pakke med sprøyter og medisinar
heile pakka
alt som høyrer med
17. mai med bunader, sløyfer, barnetog og heile pakka
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Tyding og bruk
omkring, rundt
Døme
ha eit belte om livet
;
ro om holmen
;
sveipe om seg
;
slå om seg
;
båten kom om neset
;
verne om noko
over, gjennom, via
Døme
leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
side om side
;
par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
snakke om noko
;
bli samde om noko
;
trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
om dagen
;
om sommaren
;
før om åra
;
her om dagen
;
om ei veke
;
han er ikkje lenge om det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Døme
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bere om posten
;
sjå seg om
;
høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei
;
på ein ny måte
Døme
leggje om
;
sy om ein kjole
;
skape seg om
;
venstre om
;
vende om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter
;
om kvarandre
omgrepa vart brukte om einannan
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
samanblanda
;
hulter til bulter
;
om einannan
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året
Artikkelside
krav
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krǫf
Tyding og bruk
det å
krevje
(1)
;
noko som blir kravd
;
vilkår
Døme
innfri krava
;
kome med krav om lønsauke
;
eit krav om respekt
;
stille visse krav for å vere med
;
stå på krava
lovfesta rett til å krevje noko, særleg pengar eller andre verdiar
Døme
ha krav i buet
kravbrev
Døme
få krav i posten
Faste uttrykk
gjere krav på
hevde retten til å krevje
alle dei tre sønene gjorde krav på arven
ha krav på
ha rett til å krevje
ha krav på erstatning
Artikkelside
hente
2
II
henta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heimta
,
opphavleg
‘føre heim’
Tyding og bruk
gå etter og ta med seg tilbake
Døme
hente posten
;
hente ved
;
hente nokon på stasjonen
;
hente hjelp
skaffe seg, få, vinne
Døme
plantene hentar næring frå jorda
;
det var lite å hente der
;
hente heim medaljar
leite fram
;
ta, plukke, samle
Døme
stoffet er henta frå aviser
Faste uttrykk
hente inn
samle inn, skaffe
;
innhente
(1)
hente inn tilbod
;
hente inn informasjon
ta igjen, ta att
;
innhente
(2)
hente inn forspranget
hente seg inn
samle seg etter ei påkjenning
;
kome i normal gjenge att
hente ut
ta ut frå ein stad eller ei kjelde
dei vart henta ut frå den flaumramma dalen
;
hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100