Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
144 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

positiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

latin (gradus) positivus ‘gitt (grad)'

Betydning og bruk

i grammatikk: grunnform av adjektiv og adverb;
Eksempel
  • ‘lang’, ‘god’, ‘gjerne’ er positiver
Artikkelside

positiv 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av positiv (4

Betydning og bruk

fotografi med naturlig fordeling av lys og skygge, kopiert negativ (1
Artikkelside

positiv 3

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin (organum) positivum ‘orgel som kan stilles, flyttes’

Betydning og bruk

  1. lite orgel med én manual
  2. lite, flyttbart orgel, lirekasse
Artikkelside

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin positivus ‘satt, gitt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha en positiv innstilling;
    • stille seg positiv(t) til noe;
    • et positivt svar
    • verdifull, byggende
      • positiv kritikk;
      • støtte opp under positive tendenser;
      • tuberkulinprøven gav positiv reaksjon – påviste smitte
  2. Eksempel
    • jeg vet det positivt
  3. større enn null
    Eksempel
    • positive tall;
    • en positiv handelsbalanse – med større inntekter enn utgifter
  4. om elektrode: som strømmen går ut fra
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’

Betydning og bruk

  1. person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med;
    Eksempel
    • en god venn av meg;
    • ha mange venner;
    • skal vi være venner?
    • jeg er ikke venn med deg lenger;
    • god dag, gamle venn!
    • ta opp kontakten med gamle venner;
    • han er en nær venn av familien
    • brukt som kjæleord:
      • hvordan går det, vennen?
      • kjære vennen min;
      • slo du deg, lille venn?
  2. person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • ta kontakt med våre venner i pressen;
    • hunder og katter kan være gode venner;
    • vi skiltes dessverre ikke som venner;
    • ikke skyt, vi kommer som venner!
  3. Eksempel
    • få seg en ny venn
  4. medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Smiths venner
  5. person som har en særlig interesse eller glede av noe
    Eksempel
    • en naturens venn;
    • en sann venn av gode historier
  6. Eksempel
    • starte kronerulling blant teaterets venner;
    • en mangeårig venn av forbundet
  7. person som har positiv omgang med noe
    Eksempel
    • i dag var ikke laget helt venn med ballen;
    • jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
  8. brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
    Eksempel
    • tross alle hans feil er jeg venner med ham;
    • hun prøvde å bli venner med sidemannen

Faste uttrykk

  • vår venn
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola
Artikkelside

en svale gjør ingen sommer

Betydning og bruk

ett tegn alene er ikke nok til at en kan stole på at en utvikling går i positiv retning;
Se: svale
Artikkelside

svale 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt svala

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • en svale gjør ingen sommer
    ett tegn alene er ikke nok til at en kan stole på at en utvikling går i positiv retning
Artikkelside

særbehandling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å behandle noen på en annerledes eller spesiell måte, ofte for å hjelpe eller favorisere
Eksempel
  • likestillingsloven åpner for såkalt positiv særbehandling av det ene kjønn ved utdanning
Artikkelside

eksepsjonell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin exceptio ‘unntak’

Betydning og bruk

som er helt utenom det vanlige, særlig i positiv forstand;
Eksempel
  • en eksepsjonell fotballspiller;
  • under eksepsjonelle forhold
  • brukt som adverb
    • en eksepsjonelt høy strykprosent
Artikkelside

umiddelbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. svært nær i tid eller rom;
    uten opphold eller mellomledd;
    Eksempel
    • filmen fulgte umiddelbart etter foredraget;
    • den umiddelbare reaksjonen var positiv;
    • våre umiddelbare omgivelser
    • brukt som adverb:
      • reisen var umiddelbart forestående;
      • arbeidet ble stanset umiddelbart;
      • tiltak må settes inn umiddelbart
  2. som oppstår brått og plutselig;
    Eksempel
    • en umiddelbar latter;
    • få en umiddelbar reaksjon
  3. lett å forstå;
    Eksempel
    • et åpent og umiddelbart vesen;
    • stykket har noen partier som er mer umiddelbare enn andre

Faste uttrykk

  • i umiddelbar nærhet
    rett i nærheten av;
    like inntil
    • sitte i umiddelbar nærhet av hverandre;
    • kafeen ligger i umiddelbar nærhet til togstasjonen
Artikkelside

Nynorskordboka 71 oppslagsord

positiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin (gradus) positivus ‘gjeven grad, grunnform’

Tyding og bruk

i grammatikk: grunnform av adjektiv og adverb; jamfør komparativ (1 og og superlativ (1
Døme
  • positiv til «rikare» og «rikast» er «rik»
Artikkelside

positiv 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

fotografisk avtrykk, motsett negativ (1
Døme
  • diapositiv
Artikkelside

positiv 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin (organum) positivum ‘(orgel) som kan flyttast’

Tyding og bruk

  1. lite orgel, særleg frå barokktida
Artikkelside

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin positivus ‘sett, gjeven’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit positivt syn;
    • stille seg positiv til – sjå med velvilje på, gå inn for;
    • eit positivt svar – samtykkjande, imøtekomande
  2. Døme
    • positiv kunnskap
    • òg som adverb: avgjort, heilt visst
      • eg veit det positivt;
      • det er positivt gale – avgjort, sant å seie
  3. større enn null, på pluss-sida
    Døme
    • positive tal;
    • ha positiv handelsbalanse – ha eksportoverskot
  4. om elektrisk pol: som straumen går ut frå

Faste uttrykk

  • positiv kritikk
    byggjande tilbakemelding eller vurdering
    • forfattaren har fått mykje positiv kritikk
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noko å hjelpe seg med;
    ha noko å by på eller fare med
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; samanheng med latin venus ‘venleik’

Tyding og bruk

  1. person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med;
    særs god kjenning, kamerat (1)
    Døme
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • skal vi vere vener?
    • møte slekt og vener;
    • hei på deg, gode ven!
    • ho er ein nær ven av familien;
    • eg trur ikkje vi skal vere vener meir
    • brukt som kjæleord:
      • godt å sjå deg, venen min!
      • kjære venen min;
      • gjekk det bra, litle ven?
  2. person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
    Døme
    • skilje mellom ven og fiende;
    • bli vener att etter usemja;
    • vi treng dragkraft frå våre vener i pressa;
    • hund og katt kan vere gode vener;
    • ikkje skyt, vi kjem som vener
  3. Døme
    • få seg ein ny ven
  4. medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
    • Smiths vener
  5. person som har ei særleg interesse eller glede av noko
    Døme
    • vere ven med naturen;
    • ein sann ven av gode historier
  6. Døme
    • starte kronerulling blant vener av museet;
    • ein mangeårig ven av klubben
  7. person som har positiv omgang med noko
    Døme
    • vi var ikkje heilt ven med ballen i dag;
    • eg har aldri vore ven med kroppen min
  8. brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
    Døme
    • ho har eg vore vener med lenge;
    • han prøvde å bli vener med den nye sjefen

Faste uttrykk

  • vår ven
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen
Artikkelside

ros 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

positiv tilbakemelding på noko ein har gjort eller sagt;
lovord, skryt, anerkjenning, vellæte
Døme
  • det er fint å både gje og få ros;
  • han raudna over all rosen
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • ei akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

test

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. utprøving av yteevne eller eigenskap til køyretøy, materiale eller liknande
    Døme
    • test av sommardekk
  2. undersøking av ferdigheit, intelligens eller liknande til ein person
    Døme
    • ein test i kunnskap;
    • gjere det bra på testane
  3. analyse av kjemiske eller fysiske eigenskapar
    Døme
    • ta ein test;
    • få svar på testane;
    • ein positiv test betyr at ein er smitta;
    • testene går føre seg i laboratorium
  4. førebuande prøve før konkurranse, arrangement eller liknande;
    jamfør testrenn

Faste uttrykk

  • best i test
    rangert høgast i kvalitet samanlikna med andre, liknande varer
Artikkelside

rojalistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er positiv til monarkiet;
Artikkelside