Bokmålsordboka
superlativ 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en superlativ | superlativen | superlativer | superlativene |
Opphav
latin (gradus) superlativus ‘den høyeste (grad)'Betydning og bruk
i grammatikk: høyeste grad ved gradbøyning av adjektiv og adverb;
jamfør positiv (1 og komparativ (1
Eksempel
- ‘best’ er superlativ av ‘god’;
- absolutt superlativ – superlativ som viser høy grad, uten sammenligning (for eksempel ‘med største fornøyelse’) ; se absolutt (2