Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
22 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

pøbel

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin populus ‘folk’

Betydning og bruk

rå, udannede personer;
pakk, ramp
Artikkelside

dra seg

Betydning og bruk

Se: dra
  1. dovne seg
    Eksempel
    • ligge og dra seg til langt på dag
  2. kare seg
    Eksempel
    • turlaget dro seg opp fjellet;
    • om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
    • ettåringen dro seg bortover gulvet
  3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
    Eksempel
    • troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
    • hen dro seg ofte unna vennene sine;
    • ulven dro seg vekk mellom trærne;
    • dra deg vekk, din pøbel!
  4. forløpe, li (2, 1)
    Eksempel
    • dagen drar seg mot kveld;
    • kampen begynner å dra seg mot slutten
Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) mot seg;
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • hun dro hardt i døra;
    • dra til seg hånden;
    • dra noen tettere inntil seg;
    • moren drar datteren i armen;
    • strømmen drar båten utover
  2. trekke noe (tungt) med eller etter seg;
    Eksempel
    • dra på en tung koffert;
    • passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
    • politiet dro forbryterne ut av bilen;
    • hesten drar kjerra opp bakken;
    • traktroren drar plogen over jordet;
    • han dro den tunge kroppen sin over gulvet
  3. fare til et annet sted;
    Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • skal vi dra på tur?
    • dra til fjells;
    • kan vi dra snart?
    • de dro hjem tidlig;
    • det gjør vondt å dra fra dere;
    • vi drar en tur til Bergen i helga;
    • toget drar videre nordover
  4. føre fra et sted til et annet
    Eksempel
    • dra for gardinene;
    • læreren dro gutten vekk fra de andre;
    • dra ut kontakten;
    • dra ut skuffen;
    • dra håret bakover;
    • dra forhenget til side;
    • dra dyna tettere rundt seg
  5. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar bilen framover
  6. stryke lett over
    Eksempel
    • hun dro hånden gjennom håret;
    • han drar fingeren varsomt langs kniven;
    • jeg dro kjapt over gulvet her i går
  7. ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
    Eksempel
    • dra sverdet;
    • tyvene dro kniv;
    • dra fram noe fra under senga;
    • kunden drar opp lommeboka og betaler;
    • han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
  8. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet;
    • munnen dro seg ut i et stort smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Eksempel
    • blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
    • mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
    • han skulle dra damer med gitaren;
    • komikeren drar fulle hus i hele landet
  10. komme fram til;
    Eksempel
    • dra opp retningslinjer;
    • historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
    • vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
  11. ta et drag (3);
    suge inn, trekke inn
    Eksempel
    • dra pusten dypt;
    • han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
  12. tilegne seg;
    samle, vinne, få
    Eksempel
    • vi må dra lærdom av denne episoden;
    • de drar nytte av andres erfaringer
  13. kle av eller på seg
    Eksempel
    • dra på seg buksa;
    • dra genseren over hodet;
    • dra av seg kjolen
  14. komme inn på;
    bringe på tale, trekke fram, ta opp
    Eksempel
    • det fins mange eksempler en kan dra fram;
    • dra opp en ny debatt om EU
  15. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  16. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra;
    • kan noen andre dra litt?
  17. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg
  18. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi;
    • en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    1. reise fra;
      forlate (1)
      • det er tungt å dra fra barna sine
    2. gjøre avstand større
      • laget dro fra konkurrentene
    3. trekke noe til side
      • hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
  • dra inn
    bringe noe eller noen inn i en situasjon;
    trekke (5) inn, innblande
    • unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
    • han vil helst ikke dras inn i saken
  • dra lasset
    gjøre det meste av arbeidet
    • jeg kan ikke dra lasset alene;
    • kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
    • dra omsorg for sin syke ektefelle
  • dra på
    1. øke farten
      • mange sjåfører drar på over sletta
    2. smøre tykt på;
      overdrive
      • jeg liker å dra på litt for å få en god historie
    3. ta hardt i;
      trykke til
      • bandet drar på litt ekstra i refrenget
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
    • foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
  • dra på seg
    skaffe seg (noe uønsket);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg en bot;
    • dra på seg gult kort;
    • dra på seg en skade
  • dra på årene
  • dra seg
    1. dovne seg
      • ligge og dra seg til langt på dag
    2. kare seg
      • turlaget dro seg opp fjellet;
      • om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
      • ettåringen dro seg bortover gulvet
    3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
      • troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
      • hen dro seg ofte unna vennene sine;
      • ulven dro seg vekk mellom trærne;
      • dra deg vekk, din pøbel!
    4. forløpe, li (2, 1)
      • dagen drar seg mot kveld;
      • kampen begynner å dra seg mot slutten
  • dra seg til
    gå mot et høydepunkt;
    spisse seg til, skjerpes
    • nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
    • utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
  • dra til
    1. stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    2. slå til noen
      • dra til noen midt i ansiktet
  • dra ut
    1. vare lenge;
      trekke ut
      • de frykter saken drar ut i tid
    2. hale ut;
      drøye (2)
      • mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden
Artikkelside

pakk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bagasje, gods (2), løsøre
    Eksempel
    • samle sammen alt pakket sitt

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eiendeler en har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • han flyttet med alt sitt pikk og pakk
Artikkelside

trollpakk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. (flokk av) troll (1);
    onde makter
    Eksempel
    • Trym hersket over jotuner, tusser og trollpakk
  2. jamfør troll (3)
    Eksempel
    • lommeboka hans ble stjålet av noe trollpakk
Artikkelside

utskudd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kriminell eller asosial person;
pøbel, pakk
Artikkelside

herk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt harki ‘skrap’, herki ‘stakkar’

Betydning og bruk

  1. dårlige saker, skrap
    Eksempel
    • de gamle maskinene var bare herk
  2. noe plagsomt
    Eksempel
    • biltrafikk er noe ordentlig herk
Artikkelside

mobb

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk mob; av latin mobile (vulgus) ‘bevegelig (folkemengde)'

Betydning og bruk

rå folkemasse;
Eksempel
  • han sprang for livet med mobben etter seg
Artikkelside

ramp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rampen hadde slått inn rutene til butikken
  2. rå, frekk person
    Eksempel
    • oppføre seg som en ramp
Artikkelside

plebs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘allmennhet’

Betydning og bruk

nedsettende: folk fra en lav samfunnsklasse;
masse (4), pøbel, pakk
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

pøbel

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin populus ‘folk’

Tyding og bruk

rå, udanna personar;
pakk, ramp
Artikkelside

herk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt harki ‘skrot’, herki ‘stakkar’; samanheng med hark (2

Tyding og bruk

  1. dårlege saker, skrap;
    dårleg gjort arbeid
    Døme
    • dette vart berre noko herk
  2. noko plagsamt
    Døme
    • isjias er noko herk å få
  3. ramp, pøbel
Artikkelside

pakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho tok pakket sitt og gjekk

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eigedelar ein har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • dei flytta med pikk og pakk
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
Artikkelside

trollpakk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. (flokk av) troll (1);
    vonde vette;
    vonde makter
    Døme
    • rådgjerder mot trollpakk
  2. jamfør troll (3)
    Døme
    • jage vekk trollpakket
Artikkelside

plebs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘allmuge’

Tyding og bruk

nedsetjande: folk frå lågt samfunnslag;
masse (4), pøbel, pakk
Artikkelside

ramp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rampen herjar
  2. frekk person, råtass
    Døme
    • fare åt som ein ramp
Artikkelside

herkemuge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

krapyl

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk ‘fyll, pakk’; frå latin crapula ‘rus’

Tyding og bruk

  1. forakteleg person;
    pøbel, slyngel, utskot (3)
    Døme
    • sjå kva dei frekke krapyla har gjort
  2. gruppe av personar som ein foraktar;
    Døme
    • pakk og krapyl
  3. liten unge
    Døme
    • følgje krapylet i barnehagen
Artikkelside

berm, berme

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med latin fermentum

Tyding og bruk

  1. botnfall i gjæra drikk
  2. i overført tyding: låke folk, pøbel
    Døme
    • bermen i byen
Artikkelside