Nynorskordboka
krapyl
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit krapyl | krapylet | krapyl | krapyla |
Opphav
gjennom fransk ‘fyll, pakk’; frå latin crapula ‘rus’Tyding og bruk
- forakteleg person;pøbel, slyngel, utskot (3)
Døme
- sjå kva dei frekke krapyla har gjort
- liten unge
Døme
- følgje krapylet i barnehagen