Nynorskordboka
berm, berme
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein berm | bermen | bermar | bermane |
| ein berme | |||
Opphav
frå lågtysk; samanheng med latin fermentumTyding og bruk
- botnfall i gjæra drikk
- i overført tyding: låke folk, pøbel
Døme
- bermen i byen