Bokmålsordboka
utskudd 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et utskudd | utskuddet | utskudd | utskuddautskuddene |
Opphav
jamfør utskudd (2; egentlig ‘noe som er vraket eller skutt ut’Betydning og bruk
kriminell eller asosial person, pøbel, pakk