Avansert søk

98 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

or

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ǫlr, órir

Betydning og bruk

tre eller busk av slekta Alnus i bjørkefamilien;
jamfør gråor, svartor

-ør

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk -eur; latin -or

Betydning og bruk

suffiks i substantiv, særlig i personbetegnelser;
i ord som amatør og leverandør

svartor, svartolder

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

or med mørkegrå bark;
Alnus glutinosa

similor

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk, av latin similis ‘lik’ og fransk or ‘gull’

Betydning og bruk

messing (1) som ligner gull og har et høyt innhold av kobber (1)

-tor

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; samme opphav som -or , med -t fra perfektum partisipp av det verbet som avledningen tar utgangspunkt i

Betydning og bruk

i betegnelse for handlende person, apparat, instrument;

orebark

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oretre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kreftkjuke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

parasittisk sopp som lager harde, svartbrune utvekster på bjørk eller or;
jamfør kjuke (1);
Inonotus obliquus

orekratt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kratt av or

oreigne

verb

Opphav

av nynorsk or ‘ut av’ og eigne ‘tilegne’

Betydning og bruk

Nynorskordboka 84 oppslagsord

or 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ǫlr, órir

Tyding og bruk

tre eller busk av slekta Alnus i bjørkefamilien;
jamfør gråor, svartor

or 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som or (3

Tyding og bruk

or 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med verje (2

Tyding og bruk

issørpe som demmer opp vatn

or 4

preposisjon

Opphav

norrønt ór

Tyding og bruk

  1. om rørsle: ut frå, ut av;
    jamfør av (2, 1)
    Døme
    • dei såg tre personar kome or huset;
    • slå or flaskene
  2. ut frå ein flokk, ei mengd
    Døme
    • skilje seg or flokken
  3. om overgang frå ein viss tilstand til ein annan:
    Døme
    • kome seg ut or knipa;
    • kome seg opp or søvnen

ore 2

ora

verb

Opphav

samanheng med or (2 og or (3

Tyding og bruk

  1. om vatn som isen demmer: stige opp, svelle
  2. lage seg (botn)is, islag

orvak

adjektiv

Opphav

av or (4 og vak (2

Tyding og bruk

utmødd av mykje vaking

tuppe 2

tuppa

verb

Tyding og bruk

  1. sparke (noko) lett med sko- eller støvelspissen
    Døme
    • tuppe ballen i mål
  2. nappe varsamt i;
    nappe ut or
    Døme
    • tuppe (ut) bos frå trøya

tundra

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk; kanskje av samisk tundar ‘snaufjell’

Tyding og bruk

flatt myr- og grusområde nord for den polare skoggrensa der telen aldri går heilt ut or jorda

tumor

substantiv hankjønn

Uttale

tum´or, i fleirtal tu´morar eller  tumoˊrar

Opphav

av latin tumere ‘svulme’

Tyding og bruk

  1. i medisin: svulst
  2. i medisin: oppsvulming, opphovning, heving

tornerosesøvn, tornerosesvevn

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Tornerose, eventyrprinsesse som sov i 100 år; frå tysk Dornröschen

Tyding og bruk

sorglaust, isolert tilvære, utan kontakt med omverda eller utviklinga
Døme
  • anlegget vekte bygda or tornerosesøvnen;
  • ein politisk tornerosesøvn