Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
149 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

or

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ǫlr, órir

Betydning og bruk

tre eller busk av slekta Alnus i bjørkefamilien;
jamfør gråor, svartor
Artikkelside

-tor

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; samme opphav som -or , med -t fra perfektum partisipp av det verbet som avledningen tar utgangspunkt i

Betydning og bruk

i betegnelse for handlende person, apparat, instrument;
Artikkelside

orebark

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

oretre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

similor

substantiv intetkjønn

Opphav

fransk, av latin similis ‘lik’ og; fransk or ‘gull’

Betydning og bruk

gul legering av sink og kopper, halvgull
Artikkelside

kreftkjuke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

parasittisk sopp som lager harde, svartbrune utvekster på bjørk eller or;
jamfør kjuke (1);
Inonotus obliquus
Artikkelside

orekratt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kratt av or
Artikkelside

oreigne

verb

Opphav

av nynorsk or ‘ut av’ og eigne ‘tilegne’

Betydning og bruk

Artikkelside

-ør

substantiv hankjønn

Opphav

fransk -eur; latin -or

Betydning og bruk

suffiks i substantiv som dusør, honnør, leverandør
Artikkelside

louisd'or

substantiv hankjønn

Uttale

luidåˊr

Opphav

fra fransk, etter kongenavnet Louis ‘Ludvig’ og d’or ‘av gull’

Betydning og bruk

fransk gullmynt som ble preget under Ludvig 13. og Ludvig 14.
Artikkelside

Nynorskordboka 135 oppslagsord

or 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ǫlr, órir

Tyding og bruk

tre eller busk av slekta Alnus i bjørkefamilien;
jamfør gråor, svartor
Artikkelside

or 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som or (3

Tyding og bruk

Artikkelside

or 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med verje (2

Tyding og bruk

issørpe som demmer opp vatn
Artikkelside

or 4

preposisjon

Opphav

norrønt ór

Tyding og bruk

  1. om rørsle: ut frå, ut av;
    jamfør av (2, 1)
    Døme
    • dei såg tre personar kome or huset;
    • slå or flaskene
  2. ut frå ein flokk, ei mengd
    Døme
    • skilje seg or flokken
  3. om overgang frå ein viss tilstand til ein annan:
    Døme
    • kome seg ut or knipa;
    • kome seg opp or søvnen
Artikkelside

ore 2

ora

verb

Opphav

samanheng med or (2 og or (3

Tyding og bruk

  1. om vatn som isen demmer: stige opp, svelle
  2. lage seg (botn)is, islag
Artikkelside

gjed

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt geð

Tyding og bruk

  1. hug(lag), tankar;
    Døme
    • gå or gjed(et)
  2. Døme
    • det er ikkje gjed i han
  3. Døme
    • vere i (slikt) gjed

Faste uttrykk

  • gå or gjed
    bli gløymd
Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe (etter), fate, halde
    Døme
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noko;
    • ta av ei vare til nokon – halde av, reservere
    • kle
      • ta av, på (seg) trøya;
      • ta av i kortspel;
      • ta til våpen;
      • ta ordet;
      • ta av for vinden – live, gje livd;
      • ta opp ei sak (til drøfting);
      • ta i eid;
      • ta til nåde;
      • ta til orde;
      • ta til vitet;
      • ta seg saman;
      • ta feil;
      • ta sjansen;
      • ta tak i nokon;
      • sinnet tok han – greip han;
      • ta ei avgjerd
  2. røre, kome nær, nå;
    kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
    Døme
    • ta i, på noko;
    • ta seg på kneet, for panna;
    • det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
    • for varmt å ta i, på;
    • ta varsamt på nokon;
    • ikkje ta i ei bok – ikkje lese ei (einaste) bok;
    • flyet tek bakken – flyet landar;
    • dei tok land lengst mot nord – nådde;
    • bordet tok i veggen;
    • høvelen tek dårleg – når dårleg ned i treet;
    • dei nye skoa tek over rista – klemmer;
    • sola, vinden tek godt;
    • arbeidet tek på (kreftene) – røyner på;
    • sjukdomen tok på han;
    • det tek i knea
  3. kalle til seg, velje;
    fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
    Døme
    • ta nokon i lære;
    • ta til ektefelle;
    • ta til seg to foreldrelause;
    • ta for pengane si skuld – gifte seg med;
    • ta fisk på snøre;
    • ta opp poteter;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut or banken;
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • faen ta (deg)!
    • ta tjuven;
    • ta til fange;
    • ta ballen;
    • pus ta han!
    • ta imot ballen, gjestene, helsinga;
    • ta gull(medalje);
    • ta stikk;
    • ta roret;
    • ta over styret;
    • ta makta;
    • ta nokon med det gode;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • ta høg rente;
    • ta 50 kr for turen;
    • nokre verb tek dativ på tysk;
    • ta trappa i eitt byks;
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • ta seg til rette;
    • ta lommeboka frå nokon;
    • nabohuset tek (bort) sola;
    • ta luven frå – sjå luv (2;
    • ta hemn;
    • ta att ei gåve;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • ta noko i arv, bruk;
    • ta form – få, oppnå;
    • ta seg i vare;
    • ta varsel;
    • ta mot til seg;
    • ta lærdom av noko;
    • ta post i barneskulen;
    • båten tek sjøen lett;
    • ta doktorgrad;
    • ta kongsnamn;
    • ta på si kappe – sjå kappe (1);
    • ta ansvaret, skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta plass;
    • ta den grå dressen;
    • ta tida til hjelp;
    • ta eit bilete, ei avskrift;
    • ta seg til noko – gjere;
    • ta ein operasjon – bli operert;
    • ta kjolen inn i livet;
    • ta temperaturen, mål – lese av;
    • ta tran;
    • ta seg ein matbit;
    • ta toget
    • i idrett:
      • ta ut (av) laget
    • ha eller tvinge seg til samlege med
      • han tok henne fleire gonger
  4. straffe, banke opp;
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • ta ein angjevar;
    • ta grisen i morgon;
    • ta knekken på
  5. Døme
    • spannet tek to liter;
    • det tok lang tid
  6. halde (for), rekne (for);
    bli påverka av
    Døme
    • ho tok forklaringa raskt;
    • ho tok det bra, med fatning;
    • ta det tungt, lett;
    • ta noko på alvor;
    • ta seg noko ad notam;
    • ta noko bokstavleg;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
    • ta koking;
    • ta eld – fate eld;
    • ta tukt;
    • ta skade;
    • ta ende
    • refleksivt:
      • hoppa tok seg
  7. gå i ei viss lei;
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • ta seg ein tur;
    • ta fram koppane;
    • ta inn hagebenken;
    • ta båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • flyet tek av – etter eng.: lettar
  8. Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
    • med preposisjon:
      • det tok til å mørkne;
      • ta på med femte året

Faste uttrykk

  • ?
    nå att
  • ta att
    • nå att;
      innhente;
      ta igjen (1)
      • dei tok meg att i bakken
    • gjere motstand;
      hemne;
      ta igjen (2)
      • han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta igjen (3)
      • ta att det tapte
  • ta eit tak
    refse (nokon)
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorleg med
      • mora tok guten for seg
    • forsyne seg godt
      • han tek for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • boka tek for seg historia til menneska
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta kalv
    bli drektig
  • ta lett på
    ikkje la gå inn på seg
  • ta med
    • føre med seg;
      la få vere med
      • ho tok med seg sekken;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i ein heilskap;
      ta omsyn til;
      rekne med
      • ho har teke med seg mange erfaringar
  • ta på ordet
    (uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
  • ta på senga
    overraske (nokon)
  • ta seg
    bli drektig
    • hoppa tok seg
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i;
    finne feste
    • han måtte ta seg for med handa
  • ta seg til
    (byrje å) gjere;
    gå i gang
    • kva skal eg ta meg til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytste
    • arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
      synast
      • dette tek seg dårleg ut
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • ta til takke med
    måtte vere nøgd med
Artikkelside

omrømme seg

Tyding og bruk

ordne sakene sine;
kome seg or ei mellombels knipe;
Sjå: omrømme
Døme
  • ta opp eit lite lån, så ein får omrømme seg
Artikkelside

trekkje blankt

Tyding og bruk

Sjå: blank
  1. dra sabelen, sverdet e l or slira
  2. vise fiendtleg innstilling;
    gå til åtak verbalt
Artikkelside

morgne seg

Tyding og bruk

bli skikkeleg vaken, få søvnen ut or auga;
Sjå: morgne
Artikkelside
Side 1 av 14