Bokmålsordboka
oreigne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oreigne | oreigner | oreigna | har oreigna | oreign! |
| oreignet | har oreignet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oreigna + substantiv | oreigna + substantiv | den/det oreigna + substantiv | oreigna + substantiv | oreignende |
| oreignet + substantiv | oreignet + substantiv | den/det oreignede + substantiv | oreignede + substantiv | |
| den/det oreignete + substantiv | oreignete + substantiv | |||