Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

oppta

verb

Betydning og bruk

  1. gi plass;
    innlemme
    Eksempel
    • oppta nye medlemmer i foreningen
  2. ta imot;
    notere
    Eksempel
    • oppta bestillinger;
    • oppta store lån;
    • oppta forklaring
  3. legge beslag på
    Eksempel
    • jeg skal ikke oppta mer av tiden din
  4. interessere
    Eksempel
    • saken opptar alle

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift på papir eller skjerm ved hjelp av penn, blyant, tastatur eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev;
    • skrive bøker;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc;
    • skrive på en avhandling
  2. angi at det er et visst år, en viss dato eller et visst klokkeslett
    Eksempel
    • i dag skriver vi den 14. februar
  3. komponere
    Eksempel
    • skrive musikk som folk liker

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å være forfatter eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på noe og overlate det til en annen
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • sette på papiret;
      nedtegne
    • sette ned verdien på en eiendel;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbedre en tekst;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • oppta fortegnelse over;
      notere ned
    • gi igjen tidligere verdi;
      revaluere
    • være sikker på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • oppføre noe som gjeldspost for noen
    • sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for noen
  • skrive seg
    bruke et annet navn enn sitt eget (i underskrift)
    • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen
  • skrive seg bak øret
    merke seg noe
  • skrive seg fra
    stamme fra;
    datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive til
    sende brev til noen
  • skrive under på
    • godta ved sin underskrift
    • i overført betydning: (muntlig) forsikre om noe
  • skrive ut
    • forordne, pålegge
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyvalg
    • trykke digitalt dokument på papir ved hjelp av skriver
    • kalle ut soldater;
      innrullere (1)
    • gi skriftlig erklæring om at en pasient kan forlate sykehuset
      • han ble skrevet ut fra sykehuset
  • som skrevet står
    som alle vet
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet

ridder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’

Betydning og bruk

  1. i antikken: kriger til hest
  2. i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
  3. person som går i brodden eller kjemper for noe
    Eksempel
    • ridder for en god sak
  4. høvisk, beleven person;
  5. person som har fått ordenstegn
    Eksempel
    • være ridder av St. Olavs orden
  6. grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til ridder
    oppta i ridderstanden

opptatt

adjektiv

Opphav

av oppta og ta

Betydning og bruk

  1. som er i arbeid;
    Eksempel
    • en opptatt kvinne;
    • sjefen er opptatt
  2. ikke ledig
    Eksempel
    • plassen er opptatt;
    • de opptatte setene

Faste uttrykk

  • være opptatt av
    være interessert eller engasjert i
    • han er opptatt av miljøvern;
    • hun er bare opptatt av seg selv
  • være opptatt med
    være sysselsatt med noe slik at en ikke har tid til noe annet
    • være travelt opptatt med å bake

interessere

verb

Opphav

gjennom fransk intéresser, fra latin interesse; jamfør interesse

Betydning og bruk

vekke interesse;
fengsle, oppta;
jamfør interessert
Eksempel
  • samtalen interesserte meg ikke;
  • han er en forfatter som interesserer meg sterkt

Faste uttrykk

  • interessere seg for
    ha interesse for;
    være opptatt av
    • hun begynte å interessere seg for politikk

hengi

verb

Opphav

av hen (2

Faste uttrykk

  • hengi seg til
    bruke sin tid og kraft på;
    la noe oppta seg fullstendig;
    forfalle til
    • hengi seg til litterære studier;
    • hengi seg til nytelse;
    • hengi seg til ektemannen;
    • hengi seg til drikk og svir

hen 2

adverb

Opphav

av lavtysk hen(ne) ‘bort, vekk’

Betydning og bruk

  1. bort til;
    i retning mot
    Eksempel
    • hvor skal du hen?
    • alle indisier peker hen mot deg;
    • dette leder tankene hen på fortidens store filosofer;
    • hvor vil du hen med det du sa?
    • dette fører ingensteds hen;
    • komme dit hen at en ikke kan slutte
  2. brukt for å uttrykke at noe slutter å eksistere eller endrer tilstand
    Eksempel
    • kampen døde hen;
    • håpet svinner hen;
    • synke hen i en døs
  3. av sted
    Eksempel
    • årene gled hen

Faste uttrykk

  • gi seg hen
    la noe oppta seg fullstendig;
    vise hengivenhet
    • gi seg hen til musikken;
    • lyst dreier seg om å tore å gi seg hen
  • gå hen
    • oftest med nekting: forløpe, passere (på den nevnte måten)
      • det gikk ikke upåaktet hen
    • gjøre noe uventet
      • han gikk hen og giftet seg;
      • de gikk hen og vant hele mesterskapet
  • se hen til
    ta hensyn til;
    ta i betraktning
    • se hen til moralske argumenter
  • stå hen
    utsettes inntil videre
    • det får stå hen til det blir andre tider

beskjeftige

verb

Uttale

beskjefˊtige

Opphav

fra tysk; beslektet med schaffen

Betydning og bruk

  1. gi arbeid til;
    Eksempel
    • bedriften beskjeftiger 150 personer
  2. Eksempel
    • være beskjeftiget med noe

Faste uttrykk

  • beskjeftige seg med
    arbeide med, være opptatt med

gi seg hen

Betydning og bruk

la noe oppta seg fullstendig;
Sjå: hen
Eksempel
  • gi seg hen til musikken;
  • lyst dreier seg om å tore å gi seg hen

varmekapasitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne hos et legeme til å oppta varme;

Nynorskordboka 7 oppslagsord

oppta, opptake

oppta, opptaka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • saka opptok alle

oppteken

adjektiv

Opphav

av oppta

Tyding og bruk

  1. som er i arbeid;
    Døme
    • ei oppteken kvinne;
    • dei er opptekne heile dagen
  2. ikkje ledig;
    fullsett, fylt;
    Døme
    • plassen er oppteken;
    • opptekne stolar

Faste uttrykk

  • vere oppteken av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptekne av musikk
  • vere oppteken med
    vere sysselsett med noko slik at ein ikkje har tid til noko anna
    • han er oppteken med å grave i molda

opptatt

adjektiv

Opphav

av oppta

Tyding og bruk

  1. som er i arbeid;
    travel;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ei opptatt kvinne;
      • dei opptatte mennene
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • ho sa ho vart opptatt heile dagen;
      • dei er ikkje lenger så opptatt
  2. ikkje ledig;
    fullsett, fylt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein opptatt plass;
      • på dei opptatte plassane sit det barn
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • denne plassen er opptatt;
      • alle plassane vart opptatt

Faste uttrykk

  • vere opptatt av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptatt av litteratur
  • vere opptatt med
    vere sysselsett med
    • vi var opptatt med andre ting

hen 2

adverb

Opphav

av lågtysk hen(ne) ‘bort, vekk’

Tyding og bruk

  1. bort til;
    i retning mot
    Døme
    • kvar skal du hen?
    • kvar vil du hen med denne forteljinga?
  2. brukt for å uttrykkje at noko held opp å eksistere eller endrar tilstand
    Døme
    • ho sjukna hen og døydde

Faste uttrykk

  • gje seg hen
    la noko oppta seg fullt og heilt;
    gje seg over til sterke kjensler
    • gje seg hen til musikken;
    • han gav seg hen til saka
  • gå hen
    • oftast med nekting: passere, hende (på den nemnde måten)
      • det gjekk ikkje upåakta hen at ho slutta i stillinga
    • gjere noko uventa
      • ho har gått hen og forelska seg
  • sjå hen til
    ta omsyn til
    • sjå hen til følgjene av avgjerda

beslag

substantiv inkjekjønn

Uttale

beslaˊg

Opphav

av beslå

Tyding og bruk

  1. metallstykke som er festa på noko til vern, styrking eller pynt
    Døme
    • beslag på ei kiste
  2. det å beslagleggje, ta i forvaring;
    Døme
    • ta beslag i fartøyet;
    • gjere beslag av viktige dokument
  3. noko som er beslaglagt
    Døme
    • eit stort beslag narkotika
  4. grant tau til å beslå (3) segl med

Faste uttrykk

  • leggje beslag på
    sikre seg, oppta, okkupere (2)
    • leggje beslag på tida til nokon;
    • prosjektet legg beslag på mange ressursar

gje seg hen

Tyding og bruk

la noko oppta seg fullt og heilt;
gje seg over til sterke kjensler;
Sjå: hen
Døme
  • gje seg hen til musikken;
  • han gav seg hen til saka

leggje beslag på

Tyding og bruk

sikre seg, oppta, okkupere (2);
Sjå: beslag
Døme
  • leggje beslag på tida til nokon;
  • prosjektet legg beslag på mange ressursar