Bokmålsordboka
innrullere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innrullere | innrullerer | innrullerte | har innrullert | innruller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innrullert + substantiv | innrullert + substantiv | den/det innrullerte + substantiv | innrullerte + substantiv | innrullerende |
Opphav
etter fransk enrôlerBetydning og bruk
- føre noen inn i militær utskrivningsliste
Eksempel
- bli innrullert i Marinen
- ta opp som medlem eller deltaker
Eksempel
- la seg innrullere i det norske samfunnet